Ordføreren, Hanna Nasser, sa i august at palestinerne gjorde en stor feil da de bestemte seg for å bruke våpen under intifadaen. Mange palestinere ville endre politikken. Det var 80 % arbeidsledighet i Betlehem-området, og byen var lammet økonomisk. Nå hadde folk brukt opp sparepengene sine, og situasjonen var meget vanskelig. Folk som hadde mulighet til det, flyttet til USA, Canada, Australia og Latin-Amerika. Det dreier seg i stor grad om kristne som blir hjulpet dit av slektninger og venner etter at de har mistet alt de hadde i de palestinske områdene. Israelerne beleiret og stengte av de Betlehem og de andre palestinske byene, og det gjorde at økonomien og livet generelt stanset helt opp.
På det meste av Vestbredden er situasjonen i prinsippet den samme fremdeles. Men i Betlehem er det blitt en slags normalisering som gir et visst håp om at det etter hvert kan bygges opp en bedre framtid. Det kan ha sammenheng mellom det forholdet som lenge har vært mellom innbyggerne der og Israel. Gamleordføreren, Elias Freij, var også en periode turistminister i Arafats regjering. Han døde i 1998, 81 år gammel. Han gikk inn for å samarbeide med israelerne for å fremme palestinernes interesser.
Turisme
Før Arafat startet krigen igjen i september 2000, var mer enn 65 % av økonomien i Betlehem basert på turisme. Det palestinske styret hadde investert enorme beløp i prosjekter som skulle bringe turismen til de store høyder. Mange av de 140.000 innbyggerne i Betlehem-området hadde store forhåpninger.
Men Arafats krig ødela alt. Nå kommer det knapt noen turister til Betlehem. Og de få som kommer, drar raskt til Fødselskirken og deretter tilbake til Israel. Svært få handler i Betlehem. Håpet er at en periode med fred skal bygge opp tilliten igjen hos turistene. Men det skal lite vold til før de velger andre reisemål.
Israelske medier
Mange palestinere i Betlehem har innsett at deres skjebne er nært knyttet til Israel og israelerne, enten de liker det eller ei. På Betlehem TV er det et program som heter En tur gjennom de hebraiske mediene. Palestinere som har lært hebraisk i israelske fengsler, har gitt en oppsummering på arabisk av et bredt utvalg programmer i israelsk TV og de store avisene.
Programmet har vært på lufta i tre år. Men de siste månedene er programmet blitt ett av de mest populære i hele regionen, fra Hebron til Jerusalem og fra Ramallah til deler av Jeriko.
La oss håpe at freden kan holde seg og utbygges i Betlehem, og at hverdagslivet etter hvert kan komme tilbake til hva det var før 1987, da levestandarden på Vestbredden (og til dels Gaza) var langt høyere enn i de arabiske nabolandene. Det er slik israelere flest ønsker. Men bare så lenge det ikke truer Israels sikkerhet.
