I en artikkel i Ha’aretz 5. april hevder Nehemia Strasler at det ikke er noen vannkrise i Israel, heller ikke på lengre sikt. Han skildrer vannforskere og vanneksperter som mente at det ville trenges minst tre år for å fylle opp Kinneret (Genesaretsjøen), mens nå ser det ut for at den blir temmelig full på bare ett år med godt regn. Han mener de helst er skuffet over at deres skremselspropaganda ikke har slått til.
Strasler mener at det eneste vannproblemet Israel har, er at bøndene bruker altfor mye vann. Det skyldes to ting: For store kvoter og særlig for lav pris. Kommunene betaler (på vanlige vannforbrukeres vegne) mer enn 2,50 kroner per kubikkmeter, mens bøndene betaler mindre enn halve prisen. Og nå har nylig bøndenes kvote av ferskvann blitt økt fra 550 millioner til 625 millioner kubikkmeter.
I 2002 vedtok landbruksdepartementet en vannreform som blant annet innebar at prisen på vann til bønder skulle trappes opp til den prisen andre må betale. Men statsminister Sharon sa blankt nei til vannreformen. Dermed brøt Sharon et påbud fra riksadvokaten om å erklære seg inhabil i jordbrukssaker, siden han og hans familie eier en stor gård som bruker store mengder billig vann.
Da finansminister Benjamin Netanyahu la fram sin økonomiske kriseplan nylig (den er på vei gjennom den politiske prosessen), foreslo han å øke vannprisen med 35 øre for alle kategorier brukere. Men Sharon godtok ikke det heller. Det ser ut for at det blir en økning på vel 20 øre.
Så langt har jeg gjengitt Strasler kort og fritt. Mange vil nok være uenig med ham, og mene at det er gode grunner for å subsidiere jordbruket med vann, uavhengig av statsminister Sharons personlige interesser. Og enda flere vil mene at Israel trenger en mer stabil vannforsyning enn den sterkt vekslende vintre kan gi. For tiden er avsaltingsanlegg med en kapasitet på 400 millioner kubikkmeter vann i året under planlegging og bygging.
Relatert tema:
Vann
