Den persiske kongen Kyros erobret Babylon i 539 f. Kr. Noen år tidligere var mange jøder bortført fra Israel og til Babylonia. Kyros lot dem dra tilbake. Men mange valgte å bli, og kom med det inn i perserriket. Senest fra den tiden av har det bodd jøder sammenhengende i det som i dag er Iran.
Da Israel ble opprettet i 1948, var det anslagsvis 140.000 jøder i Iran (tallene varierer noe). I tiden rundt 1948 og årene etterpå dro mange jøder fra Iran. Mange av disse jødene var velstående, og jødene har etterlatt store verdier i Iran. Da prestestyret ble opprettet i 1979, var det 80-85.000 jøder igjen der.
Siden er mange dradd. Tallene for hvor mange som er igjen nå, varierer fra 11.000 til 44.000. All denne usikkerheten om tallene må vel bety at mange jøder har levd uten å tilhøre noen jødisk menighet eller organisasjon, og den gjenspeiler kanskje også uenighet om hvem som skal regnes som jøder. Ifølge Wikipedia dro ca. 70.000 iranske jøder til Israel i årene 1948-1979 (man regner nå over 100.000 israelske jøder med iransk bakgrunn). Det er et betydelig samfunn av iranske jøder i USA (de fleste i Los Angeles-området), og mindre samfunn i mange andre vestlige land.
Iran er likevel det muslimske landet (ved siden av Marokko) som jøder av og til har flyttet tilbake til. Mange jøder opplever den muslimske befolkningen i Iran som vennlig. Jødene har sin definerte plass i samfunnet som dhimmier. De som finner seg til rette med den, kan finne fordeler ved livet sammenlignet med Israel og andre land.
Likevel har antallet jøder i Iran minket hele tiden siden Israel ble opprettet (slik det også har i Morokko). Det skyldes dels økonomiske forhold. Men det er også et betydelig press på det jødiske samfunnet. I 1994 og 1999 ble Sions vises protokoller utgitt. Også mye annen antisemittisme forekommer i medier og undervisning. Jødiske rektorer blir byttet med muslimske på jødiske skoler. Selv på skoler hvor jødene er i flertall, er pensumet muslimsk.
Det er straff for å «samarbeide» med Israel eller USA. Jøder som søker om pass for å reise utenlands, må søke om det på et annet kontor enn andre, og det fører til at de blir overvåket. Som regel får ikke alle medlemmer av en familie reise samtidig.
Tidvis er jøder blitt arrestert og noen ganger henrettet for å ha hjulpet jøder til å forlate landet og andre «forbrytelser» som er vanlige rettigheter hos oss. Noen blir også tatt for å «spionere for Israel» – noe som neppe er troverdig så sterkt overvåket som jødene er.
Kritikk farlig
De jødiske organisasjonene er stort sett forsiktige med å kritisere hvordan Iran behandler sine jøder. De frykter at det vil føre til alvorlige problemer for disse jødene. For kritikk oppfattes som en «krenkelse» som må «hevnes», også når den er sann.
Dette har vært og er et stort problem både når det gjelder jøder og andre minoriteter i muslimske områder: Dersom deres saker blir tatt opp i Vesten, vil det lett gå ut over dem man forsøker å hjelpe.
Situasjonen nå
Den irakiske presidenten Mahmoud Ahmadinejad har en rekke ganger kastet tvil om det han kaller «myten om Holocaust». I iranske medier er Holocaust-benektelse blitt ganske fremtredende. Blant annet er noen av Vestens mest notoriske Holocaust-benektere intervjuet.
Presidenten har også kommet med en rekke uttalelser i det senere om å fjerne Israel fra kartet.
Økt flyktningestrøm?
Det har ikke vært meldt om voldshandlinger mot iranske jøder i den senere tid. Men mange iranske jøder er redde på grunn av antisemittismen fra lederne og mediene. Som en følge av dette har USA lettet på innreise-restriksjonene for iranske jøder. De amerikanske myndighetene venter at strømmen av jøder fra Iran skal øke. Noe lignende venter rimeligvis Israel. Hittil er riktignok denne store strømmen uteblitt.
Jødisk leder skriver brev
Haroun Yeshaya har i en årrekke vært leder for Den jødiske sentralkomiteen i Teheran. Han har vært kommunist, og var en av de første jødene som støttet Ayatollah Khomeini (som kom til makten ved islamistenes revolusjon i 1979). Han har trådt forsiktig i forhold til regimet, og blant annet en rekke ganger kommet med antizionistiske uttalelser. (Det er uttalelser rettet ikke bare mot Israels politikk, men mot at det finnes et Israel.)
Men noen ganger har han protestert mot antisemittisme i TV-serier og bøker. Det har også den ene jødiske representanten i det iranske parlamentet (det skal være en jøde der). Han har arbeidet for å få satt fri jøder som åpenbart er fengslet på feil grunnlag.
For noen måneder siden gav det iranske prestestyret beskjed til Yeshaya om at han ikke kan stille til valg for en ny periode som leder for det jødiske samfunnet. Mange ser det som et ledd i arbeidet for å bringe all kritikk til taushet.
Kanskje dette var noe av bakgrunnen for at Yeshaya nå sendte et brev til den iranske ledelsen. Der protesterer han særlig mot at iranske ledere har stilt spørsmålstegn ved om Holocaust virkelig har funnet sted, eller om det var noe langt mindre. Yeashaya spør hvordan det er mulig å overse de uimotsigelige bevisene som finnes for at jødene ble fordrevet og massakrert i Europa under 2. verdenskrig. «Å stille spørsmålstegn ved en av de mest åpenbare og tristeste hendelsene i det 20. århundrets menneskehet har skapt forbauselse blant verdens folk og spredt frykt og bekymring i det lille jødiske samfunnet i Iran.»
Relaterte artikler:
Gamle løgner gir nytt jødehat
Jødene i Iran (Jewish Virtual Library)
Jødene i Iran (Engelsk Wikipedia)
