I begynnelsen av krigen mot Hizbollah var israelere flest ganske optimistiske. De mente at det israelske flyvåpenet gjorde stor skade på Hizbollahs våpen og personell. Allerede etter få dager var det tale om 40 % reduksjon i den islamske terrorgruppens kamp-potensial.
Men i løpet av krigen har det vist seg at Hizbollah er annerledes enn de fiendene Israel har stått overfor tidligere. Den kanskje største forskjellen er at soldatene fra Hizbollah er mye bedre beskyttet enn Israel visste og forventet. Det vil si at de hadde bygget et system med underjordiske anlegg og tunneler som var mer omfattende enn israelerne var klar over.
Resultatet av dette har vært at israelske bomber, raketter og granater fra fly, helikoptre, båter og artilleri har ført til mindre resultater enn forventet. Og behovet for å sette inn bakkesoldater har økt tilsvarende i forhold til det forventede.
Men til tross for sterke oppfordringer fra det militære og sterk støtte i befolkningen til å gjøre «det som er nødvendig for å vinne», har regjeringen Olmert hittil vært meget forsiktig med å sette inn det antallet bakkesoldater mange mener er nødvendig for virkelig å svekke Hizbollahs evne til å fortsette å sende raketter mot Israel.
Den evnen har Hizbollah hittil beholdt. Så sent som søndag 30. juli sendte Hizbollah minst 140 raketter mot Israel. Mandag 31. juli sendte de nesten ingen, antakelig for ikke å «risikere» at døde og sårede israelere skulle ta noe av oppmerksomheten bort fra døde og sårede libanesere i Qana. Men israelerne forventer mer raketter.
Regjeringen Olmert er forsiktige med å bruke bakkestyrker i frykt for store israelske tap. Terrenget og tunnelene gir Hizbollah store fordeler. Det er ikke så mange Hizbollah-soldater, så det er ingen tvil om at israelerne vil være i stand til å ta området. Spørsmålet er bare til hvilken pris og om de er villige til å betale den.
Etter tragedien i Qana er det et stort spørsmål hvor mye tid Israel får til å «fullføre jobben». Det er en reell fare for at Hizbollah kan bli stående som seierherre: I egne øyne og i øynene på arabere og muslimer flest. Det vil i så fall kunne gi terroren en oppmuntring som kan ramme både Israel og resten av verden senere. Amos Harel og Avi Issacharoff siterer i en artikkel 31. juli i Ha’aretz en israelsk offiser: Det er farlig å stanse kampen mot Hizbollah nå. Neste gang kan det står et Iran med atomvåpen bak dem.
Mer enn 200 drepte Hizbollah-soldater
Hizbollah sier at nesten ingen av deres soldater er drept. Men ifølge en artikkel av Hanan Greenberg på Ynet 31. juli 2006 har Israel en liste med over 200 navn på drepte Hizbollah-soldater. Flere på listen var fremtredende medlemmer. Blant dem var Jihad Attiya, logistisk koordinator for Hizbollahs avdeling i sør. Han var en av dem som organiserte kidnappingen av tre israelske soldater i oktober 2000. Han ble drept av en flybombe.
Det er all grunn til å tro at tapene Hizbollah har lidt både i mennesker og utstyr er betydelig større enn de selv innrømmer. Men fremdeles er Hizbollah i stand til å avfyre store antall raketter mot Israel.
Hva med en våpenhvile?
Hvis det blir en internasjonal styrke i Libanon som er sterk nok til å virkelig hindre Hizbollah i bruke rakettene (for ikke å si avvæpne terroristene), vil Hizbollah anse utfallet som et nederlag. Dersom det blir et slags UNIFIL-opplegg uten makt og myndighet, vil Hizbollah anse utfallet som positivt, mener Greenberg.
Relatert nyhetsnotis:
EPHRAIM SNEH:
– IDF på vei til Litani-elven
Litani elvens løp ligger omkring 30 kilometer nord for grensen mellom Libanon og Israel. Knesset-medlem Epharim Sneh (Ap) tror denne elven vil være et naturlig mål for IDFs fremrykning i sør-Libanon.
– Vi kan nå den i løpet av noen uker. Denne krigen må ikke ende med uavgjort. Målene for denne krigen kan ikke bli oppnådd uten å bruke mer makt over lenger tid, sier Ephraim Sneh til Israel Radio. Sneh er tidligere israelsk viseforsvarsminister.
– Vi har ikke som mål å nedkjempe Libanon. Målet er å skape en situasjon hvor en internasjonal styrke eller den libanesiske hæren kan komme inn og kontrollere området, sier Sneh.
1. aug. 2006 kl. 13.00 | C. Myrland |