27. juni publiserte vi en artikkel som heter Større motsetninger mellom sunni- og shia-muslimer. Den tar særlig utgangspunkt i situasjonen i Irak, hvor det er en utstrakt voldsbruk mellom de to gruppene muslimer.
Da krigen mellom Israel og Hizbollah startet, var det tegn til at denne motsetningen skulle slå ut her også. De som styrer i Egypt, Saudi-Arabia, Jordan og de fleste andre arabiske land, er sunni-muslimer. Det var tendenser til å gi støtte til Israel i kampen mot det shia-muslimske Hizbollah, som på mange måter er Irans forlengede arm. Støtten viste seg i form av forsiktig kritikk mot Hizbollah (fra noen i Saudi-Arabia var kritikken nokså direkte).
Men dette varte ikke lenge. For folk flest i de arabiske landene var det viktigste at Hizbollah står opp mot Israel. Stemningen i de arabiske landene har derfor vært så positiv til Hizbollah at regjeringene har valgt å legge seg på den samme linjen.
Også i Libanon har krigen virket samlende. De sterke motsetningene mellom shiamuslimer, sunnimuslimer og kristne er lagt til side.
Men de grunnleggende motsetningene ligger der egentlig like sterkt som før. Så når krigen er over, slår de nok ut igjen. I Irak går volden videre. Tiden vil vise om det blir noen varig virkning i de arabiske landene av samhørigheten nå. Antakelig blir virkningen bare midlertidig.