Knesset-leder Dalia Itziks innføring av kleskode i nasjonalforsamlingen har fått debatten til å rase i israelske aviser.
Ansatte og besøkende har den siste tiden blitt nektet adgang til Knesset, blant annet på grunn av dongeribukser.
Dette har selvsagt ført til reaksjoner i avisene, da særlig i Yedioth Aharonoth. I innlegget In praise of jeans beskriver Guy Ronen hvorfor han er skeptisk til det nye tiltaket.
For det første har både journalister, rap-stjerner og selv funksjonshemmede blitt holdt igjen ved døren, i tråd med Itziks vedtak. Dette vil med andre ord føre til at en som ønsker å ta del i den demokratiske prosessen, må innfinne seg med å følge en kleskode. Dem som har dårlig råd kan altså ikke lenger møte opp i Knesset og prøve å overbevise forsamlingen om sin sak, uten å først investere tungt i nye klær. Samtidig kan representantene selv møte opp i hvilket som helst plagg, inkludert dongeribukser, og slippe rett forbi vaktene.
Ronen er redd tiltaket på sikt vil utvides, til også å forby for eksempel utringninger, eller til og med manglende barbering, dersom de ikke har autorisasjon fra sin rabbiner. For Knesset skal være et symbol for alle, mener han. Nasjonalforsamlingen er ment å forene alle, enten man er barbert eller ubarbert, går i dress eller i olabukse.
For det er tross alt slik israelere er, argumenterer Ronen. Om en går rundt i kafeene i Israel vil en fort finne ut at mennesker kler seg temmelig uformelt og tilfeldig. Så hvorfor skal ikke Knesset reflektere de grunnleggende holdningene i folket, undrer han seg.
Lior Shilat har også skrevet et innlegg om den nye kleskoden, men er svært uenig med Guy Ronen. Artikkelen hennes, Knesset isn’t a farm, støtter fullt opp Knesset-lederen Itziks vedtak.
For i de fleste andre land i verden vil man være mye strengere med hvilket tøy man får bære i nasjonalforsamlingen, enn man er i Israel. Normalt inkluderer det en blazer som obligatorisk plagg. Mange israelere kan bekrefte dette, etter å ha blitt kastet ut fra EU-parlamentet for upassende kledning. Det er på tide at det samme blir håndhevet i Knesset, mener Shilat.
Den israelske nasjonalforsamlingen har et heller frynsete rykte blant israelere flest, av flere grunner. En viktig del av bildet for å forstå hvilket inntrykk folk har av et sted, er å se hvordan de besøkende forholder seg til det. Dette blir først og fremst vist gjennom hvilke klær de bærer. Dersom man ønsker et Knesset som blir respektert av gjester og hvor ansatte respekterer gjestene, er dette veien å gå, mener hun. For det er vel ingen som ville gå inn med et klesplagg som viste dyp kløft i en synagoge? Nei, det er riktig som Ronen hevder, skriver Shilat, at Knesset er et symbol. Men et symbol er jo nødt å respekteres.
Skribenten understreker til slutt at hun gleder seg til den dagen da alle Knesset-medlemmer som møter opp i olabukser og sandaler på regjeringsmøter, eller vanlige møter i partienes Knesset-grupper, forstår at det de gjør er galt. Det er galt overfor dem selv og det er respektløst overfor velgerne. For det finnes noe tøy som er passende for Israels nasjonalforsamling og noe annet som er passende hos kuene i fjøset.
