Da de jødiske lederne i det britiske mandatområdet Palestina erklærte en egen stat 14. mai 1948, raste det allerede en krig mellom jøder og arabere i området. Nå kastet også de arabiske nabolandene seg åpent inn i krigen.
Utnyttet kamppausen best
Mindre enn en måned senere, 11. juni 1948, forhandlet FN frem en våpenhvile som kom til å vare omkring én måned. På dette tidspunkt var den spede israelske hæren (Haganah) utkjørt, med farlig små forsyninger. Også de arabiske hærene, spesielt den egyptiske, var bekymret for sine egne forsyningslinjer, skriver journalist Calev Ben-David i Jerusalem Post.
FNs våpenhviletekst krevde at partene ikke skulle bruke våpenhvilen til å ruste opp, men verken israelerne eller araberne hadde noen planer om å oppfylle denne betingelsen. Det som kan ha reddet den unge staten Israel denne sommeren, var at Haganah klarte å utnytte våpenhvilen bedre enn sine arabiske fiender. Håndvåpen, ammunisjon, artilleri og fly ble kjøpt inn og brakt til Israel på rekordtid.
«Våpenhvile er taktikk i kampen»
Internt i den islamistiske bevegelsen Hamas er det ingen som tar til orde for fred eller anerkjennelse av Israel, men det foregår en debatt mellom dem som ønsker en kort pause i kampene (arabisk: tahdiya) og en lengre våpenstillstand (hudna).
Det er liten tvil om hvordan Hamas vil utnytte en eventuell ny våpenhvile. I helgen gjorde Hamas-leder Khaled Mashaal det klart at han ser for seg en tahdiya, og hvilken hensikt den tjener.
– Våpenhvile er en taktikk i kampen. Det er normalt for en motstandsbevegelse som kjemper i sitt folks interesse… å noen ganger trappe opp, andre ganger trekke seg litt tilbake… Kampen må føres slik, og Hamas er kjent for det, sa Mashaal i intervju med den arabiske tv-stasjonen Al-Jazeera.
Hamas har gode grunner til å foreslå en kortvarig våpenhvile akkurat nå. Flere hundre Hamas-soldater er drept i israelske militæraksjoner de siste månedene. De økonomiske sanksjonene skaper internt press fra befolkningen på Gaza-stripen. Egypt har våknet opp for trusselen fra Gaza-stripen, og gjør nå seriøse forsøk på å hindre smugling mellom Sinai og Gaza gjennom Rafah. I tillegg fortsetter den internasjonale diplomatiske boikotten av bevegelsen, på tross av forsøkene fra USAs tidligere president Jimmy Carter på å undergrave den.
Risikabel våpenhvile
Men også Israel kan ha gode grunner til å akseptere en våpenhvile, mener Ben-David, ikke minst for å gi innbyggerne i Sderot en pause i den daglige rakett-terroren. En fangeutveksling for å få frigitt Gilad Shalit vil også være mer aktuelt i en våpenstillstandsperiode. I tillegg står 60-års jubileet i Israel for døren, med planlagt besøk av flere internasjonale ledere.
Til tross for alt dette, kan det være for risikabelt for Israel å inngå noen våpenhvile nå. Hamas har lenge gjort det klart at deres fremste mål er å bygge opp sin militære kapasitet til å krige mot Israel.
I dag mener militærhistorikere at den midlertidige våpenhvilen i juni 1948 var en avgjørende feil for den arabiske side, som undervurderte Israels evne til å bygge opp sin militære kapasitet under stillstanden i kampene.
– Det vil være ironisk, og noe vi vanskelig kan ha råd til, dersom Israel nå gjør den samme feil når det gjelder Hamas, spesielt når vi i disse dager markerer årsdagen for vår bemerkelsesverdige seier under Uavhengighetskrigen, mener Ben-David.
