Den israelske journalisten Eitan Haber ønsker ikke å delta i det vestlige jubelkoret over revolusjonen i Egypt. I en artikkel i Yedioth Aharonoth 13. februar gir han et svært dystert bilde av framtiden i regionen, en utsikt han deler med mange israelere.
Ifølge Haber selv representerer hans syn også alle de store politiske lederne i Vesten, som han mener kun er programforpliktet til å snakke positivt om revolusjonen offentlig.
Løgn
Når Tysklands rikskansler Angela Merkel eller Storbritannias statsminister David Cameron holdt sine fjernsynstaler om Mubaraks fall og uttrykte sin støtte til egypterne, så løy de, tror han.
– Det er også mulig at når lysene ble slått av [i presserommene], utbrøt disse lederne ord som «søren!» på engelsk eller tysk, skriver Haber.
De bryr seg ikke om massene i Kairo, men de frykter at den samme massen har brakt med seg en sykdom som vil spre seg til dem selv: Islamismen.
Tror de vil bli reddet
Man bør ikke la seg imponere av deres lykkeønskninger, deres ønske om «demokrati» og «folkemakt» og «sivile rettigheter» i Egypt.
– De tror at dersom de bruker snille ord vil de redde seg selv og sine folk fra den radikale bølgen som truer med å ødelegge dem, forklarer han.
Undertrykkeren
Journalisten sier han er fullt klar over at Hosni Mubarak ikke var noen ideell president i Egypt. Haber vet at han var korrupt og undertrykket sitt folk. Men likevel var det mye han forstod, «som 100 Obama-er ikke vil forstå om 50 år». Hans regime var den siste barrieren i Midtøsten mot islamistbølgen. Dette vil trolig gjøre verden til «et mindre komfortabelt sted å bo».
Denne islamiseringsprosessen er sannsynligvis umulig å forhindre, og Israel er dømt til å leve med den. Men kanskje er det mulig å utsette dette midlertidig, håper han.
Intet demokrati
Men et demokrati der Det islamske brorskap kan stige til makten er intet demokrati, mener han.
– Hva slags demokrati ville vi hatt da? […] Hvor vil amerikanerne være når man på den samme Tahrir-plassen vil se hender, tunger, ører og neser kappet av og hodene rulle hos «opprørere»?
Savner presidenten
– President Mubarak var i sannhet en tyrann. Han var tilsynelatende også korrupt. Men det er den samme Mubarak som gikk i slips og dress, snakket engelsk, opprettholdt fredsavtalen, tok i mot israelere i sitt palass, kom til Rabins begravelse og til og med – tenk det – gav oss gass til spesialpris, skriver Haber.
Som den «usiviliserte skapning jeg er», forklarer han ironisk, har jeg begynt å savne den presidenten som var i Egypt. Men Haber håper likevel han tar feil i sine dystre spådommer.
