Mandag var Den offisielle minnedagen for Holocaust-ofrene i Israel.
En nødhavn for jøder
I den forbindelse skrev Deborah Dwork, professor i Holocaust-historie ved Clark universitet, en kommentarartikkel i Yedioth Aharonoth om Iran. Landet som de siste årene har forsynt både Hizbollah og Hamas med våpen og utvikler atomvåpen, var en «nødhavn» for jøder under Den andre verdenskrig, skriver hun.
Ved en rekke ulike tiltak gjorde Iran det til offisiell politikk å hjelpe jødene som led av Nazi-Tysklands grusomheter. Dette var de alene om i hele den muslimske verden.
Jewish Agency arbeidet fra Iran
Mest kjent er historien om hvordan Iran opprettet en teltleir for flere hundre foreldreløse jøder utenfor Teheran. Disse barna og ungdommene ble sendt til Palestina straks de fikk innreisetillatelse.
Men i tillegg organiserte Jewish Agency i Iran sending av livreddende nødhjelpspakker til polske jøder som var blitt frigjort fra slavearbeid i Sibir, men som strandet i Sentral-Asia uten støtte fra noen.
20.000 reddet fra Irak
Da krigen var over fortsatte Irans tydelig hjelpsomme politikk overfor jøder. Regjeringen åpnet landets dører for jøder som flyktet fra pogromer i nabolandet Irak etter at staten Israel ble opprettet. Rundt 20.000 jøder ble slik reddet fra Irak til Iran og sendt videre til Israel.
Igjen var dette offisiell politikk, støttet av statsminister Said Maragai.
– I samsvar med vår tolerante tradisjon, som er stemplet inn i den iranske nasjonen gjennom 6.000 år, vil politikken med åpne dører for politiske og religiøse flyktninger fortsette, sa han tidlig på 1950-tallet.
– Iranere bør være stolte
I dag, rundt 32 år etter den iranske revolusjonen i 1979, har nasjonen en ganske annen politikk overfor jøder og Israel. President Mahmoud Ahmadinejad er en tydelig antisemitt, ønsker å utslette Israel og er en Holocaust-fornekter.
Historien gir ikke presidenten den fortellingen han trenger, påpeker Dwork. Han må derfor skrive om historien for å kunne framstille den slik han selv ønsker.
– Men fakta gir det iranske folk grunn til å være stolte av sine foreldres og besteforeldres sjenerøsitet mot jøder i nød. Dette burde absolutt være en arv av interesse for dagens iranere, mener professoren.
