Det internasjonale samfunnet har friskt i minne hva som skjedde i Irak etter at Saddam Hussein ble styrtet. Landet ble revet opp i dype etniske konflikter som fortsatt raser, volden har kostet et sekssifret antall mennesker livet. Millioner ble drevet på flukt i eget land eller til utlandet. Så lenge Saddam Hussein satt ved makten med totalitær kontroll, ble disse konfliktene stort sett holdt i sjakk – hvis man velger å se bort fra Saddams egen brutale vold mot innbyggerne, ikke minst i de kurdiske områdene.
Nå peker Syrias sterke mann, Bashar Assad, mot Irak, og minner verden på hva som skjedde der etter år 2003. Assad ser på seg selv som den eneste person som kan forhindre at Syria splittes opp i regioner og at opprøret går over til full borgerkrig, skriver Zvi Bar’el i Ha’aretz. Dette er Assads eneste halmstrå.
– Når FN veier opp de små sjansene for å etablere et demokrati med faren for borgerkrig, er det ingen som haster med å fjerne Assad, skriver Bar’el. Assad-familien har hatt totalitær kontroll i Syria de siste 41 år. Hafiz Assad, faren til Bashar, nølte ikke med å drepe flere titusener av sin egen befolkning for å holde seg ved makten.
Kristne frykter
Det er de kristne syrerne som kanskje er aller mest i en skvis akkurat nå. For ti måneder siden kom Assad med en tydelig trussel til kristne ledere: «Støtt meg ellers så vil folket deres lide.» Noen ledere, for eksempel fra det gresk-katolske samfunnet, gir åpent støtte til Assad. Andre ledere forholder seg passive, og får kritikk fra opposisjonen fordi de ikke deltar i opprørskampen.
– De kristne frykter at Syria til slutt vil bli en radikal sunni-muslimsk stat som vil hevne seg på dem fordi de støttet Assad, skriver Bar’el.
Al-Qaida inn via Libanon
Opprørsstyrken Fri Syria-hæren opererer mot Assad-regimet fra baser i det nordlige Libanon. Skadde opprørsoldater blir fraktet til Tripoli hvor et feltsykehus er blitt satt opp. Men det er mangel på kvalifisert helsepersonell, de skadde blir behandlet av en veterinær som er fløyet inn fra Saudi-Arabia, skriver den libanesiske avisen Al-Akhbar.
Mange sivile fra den syriske byen Homs, hvor flere hundre mennesker er drept de siste dagene, har flyktet inn i dette grenseområdet, som stort sett er befolket av sunni-muslimer. Fri Syria-hæren rekrutterer flyktninger inn i sine væpnede rekker, og bygger ut forsyningsbaser og kommunikasjonssenter for videre kamp mot Assad-regimet.
Wadi Khaled, som området heter, er blitt ignorert av libanesiske myndigheter i flere tiår, skriver Bar’el. Den libanesiske hæren opererer visstnok ikke i området i det hele tatt. Dette er et av de fattigste og mest underutviklede områdene i landet. Lokalbefolkningens hovedbeskjeftigelse har vært smugling av varer mellom Syria og Libanon. Nå blir denne erfaringen benyttet til å peke ut sikre passasjer for våpen og soldater.
Også andre aktører vet å utnytte Wadi Khaled. Rapporter fra libanesiske og andre utenlandske journalister indikerer at al-Qaida ser seg ut Syria som et nytt operasjonsområde. Al-Qaida folk fra Libya og Irak har allerede kommet til området for «å overvåke og undersøke mulighetene for å starte aksjoner mot det syriske regimet», skriver en journalist i Al-Akhbar.
Den religiøse drivkraften bak Fri Syria-hæren har også kommet mer til syne i det siste. Radikale muslimer utsteder fatwaer til støtte for kamphandlingene, og skaper dermed en aura av religiøs krig. Fri Syria-hærens avdelinger tar navn etter religiøse helter fra islams første tid. Hovedbudskapet i rekrutteringen er krig mot «de alawittiske vranglærerne», som har fornektet den sanne tro og undertrykket sunni-muslimer.
