Det dreier seg først og fremst om de israelske luftstyrkene. I årenes løp har Israel kjøpt et betydelig antall ”bunker busters” (bomber som kan trenge dypt inn i underjordiske strukturer), ammunisjon som kan treffe nøyaktig – noe av dette er utviklet av israelske bedrifter. Israelske fly har også en viss mulighet til å etterfylle drivstoff i lufta om nødvendig. De har en stor flåte F-16 og F-15-fly, som kan fly så langt som nødvendig for å ødelegge atom-anleggene. Til sammen gjør dette angrep mulig.
Det har vært meldinger om at det er samarbeid mellom Israel og noen av naboene, ikke minst Saudi-Arabia. Det har for eksempel vært meldinger om at Israel skal få bruke saudi-arabisk luftrom, og kanskje til og med lande og etterfylle drivstoff og våpen i den saudi-arabiske ørkenen. Ingen vil bekrefte slike meldinger. Men fra WikiLeaks vet vi at herskerne i Saudi-Arabia arbeidet for at USA skulle stanse Irans atom-utvikling så fort som mulig – uten å bekrefte dette offentlig.
Israels offisielle politikk er at et Iran med atomvåpen ikke kan godtas og må forhindres. Men dersom Israel skal forsøke å gjennomføre det, vil det antakelig bli starten på en krig. Tusener, kanskje titusener av raketter vil regne over Israel. De vil komme fra Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza, kanskje Syria, kanskje også fra Sinai. Israelske styrker vil da måtte invadere disse stedene og forsøke å stanse rakettangrepene. De offiserene som eventuelt skal gjøre denne jobben, har flere motforestillinger mot angrep på Iran enn andre. Vår kilde sier at de er ”litt mer nølende” til et angrep.
I 2007 ødela Israel et atomanlegg i Syria. USA ville at dette skulle behandles diplomatisk, gjennom FNs Sikkerhetsråd. Men Israels daværende statsminister, Ehud Olmert, sa at det ikke gikk. For så snart syrerne vet at Israel vet hva anlegget driver med, vil de bygge en barnehage eller noe lignende så nær anlegget at mange barn vil bli drept ved et israelsk angrep. Israel gjennomførte derfor bombingen av anlegget, og det ble ødelagt.
Kilde: Ya’acov Katz, militær korrespondent for Jerusalem Post, på dagsrevyen IBA fredag 29. juni 2012.