Nyhetsbyrået Reuters gjengir fredag en israelsk regjeringskilde som hevder Iran ikke har vært skikkelig på agendaen til sikkerhetsutvalget i regjeringen siden oktober 2011.
– Oktetten [sikkerhetsutvalget] har ikke holdt en skikkelig diskusjon om Iran på mange måneder – siden oktober, såvidt jeg kan huske, sier kilden. Reuters skriver at kilden er blitt «orientert om de lukkede møtene» i utvalget.
– Det er mulig at Iran har kommet opp i andre møter siden den gang, men det vil jeg ikke regne som skikkelige diskusjoner. Du kan ikke gjøre noen konkrete avgjørelser eller politiske framstøtt på grunnlag av en timelang samtale på siden av en annen [møte-] agenda, sier kilden.
Selv om statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Ehud Barak skal være positive til et forhåndsangrep, skal de fortsatt ikke ha klart å få et klart flertall i sikkerhetsutvalget med seg. Det skal være delt på midten. Moshe Ya’alon, Benny Begin, Dan Meridor og Eli Yishai er imot et angrep. Netanyahu, Barak, Avigdor Lieberman og Yuval Steinitz støtter en militæroperasjon.
Grossman tar avstand
Forfatteren David Grossman markerte seg fredag som en klar motstander av militæroperasjon. I en artikkel i Ha’aretz ber han regjeringsmedlemmer og ledere i forsvaret å stå fram med en klar motstand mot det han mener er Netanyahus «messiansk-katastrofiske verdensbilde».
– Benjamin Netanyahu har et historisk tankesett og et historisk syn hvor Israel er «den evige nasjon» og USA, med all respekt, bare er Assyria, Babylonia, grekerriket eller romerriket i vår tid. Det betyr: Vi varer evig, vi er et evig folk, og de, til tross for all sin styrke og makt, er bare midlertidig og forbigående, skriver Grossman.
Anbefaler å utsette
Tidligere militær etterretningssjef Aharon Ze’evi Farkash advarer også mot et Iran-angrep nå. Han tror et forhåndsangrep i løpet av de neste få ukene vil være for tidlig og mangle tilstrekkelig internasjonal legitimitet. I frykt for et nært forestående angrep er det han rykker ut med sitt røde lys.
Farkash mener Israel bør vente seks til åtte måneder, eller lengre ut på våren 2013, før en avgjørelse om angrep blir tatt. Hovedspørsmålet som må avklares, er hvorvidt Israel vil ha internasjonal legitimitet til å kunne fortsette angrep mot Iran over lengre tid. Etter det første angrepsbølgen vil iranerne bli fast bestemt på å skaffe seg en atombombe. Derfor må Israel sikre seg adgang til å kunne hindre dette også på lang sikt, argumenterer Farkash.
– Dette er nøkkelen til suksess eller tap, sier han til Jerusalem Post.
For øyeblikket betaler europeiske og asiatiske land en høy pris for sanksjonene som er innført mot Iran.
– Dersom Israel angriper, vil vi bli spurt hvorfor vi angrep mens verden hadde innført tøffe økonomiske sanksjoner og betalte så det svidde for dette, sier Farkash.
Forsvarsminister Ehud Barak har påpekt at Iran vil kunne anrike så mye uran at de blir immune mot et angrep. Dette argumentet avviser Farkash.
– Tiden før immuniteten inntreffer er enten allerede passert eller ikke så betydelig som noen ledere hevder. Dersom dette blir vurdert opp mot spørsmålet om legitimitet, er legitimitet mer viktig, mener Farkash.
– Uten legitmitet vil ikke Israel være i stand til – over tid – å opprettholde resultatene av et vellykket angrep, gjentar han.
Den pensjonerte generalmajoren anbefaler å legge økt militært press på Iran, blant annet ved å sende fire amerikanske hangarskip til Den persiske gulf, og at Israel holder store sivilforsvarsøvelser og langdistanseøvelser for flystyrkene.
– De må vite at det ikke bare er en hanske, men også en knyttneve bak, sier Farkash.
USA må med
Eitan Ben-Eliyahu, tidligere øverstkommanderende for de israelske luftstyrkene, har også luftet sine tanker om et Iran-angrep. Økonomiske sanksjoner er ikke nok til å stanse iranerne, skriver han i Yedioth Aharonoth. Forhåndsangrepet mot den irakiske atomreaktoren i 1981 var et målrettet og begrenset overraskelsesangrep. Det vil være umulig å kopiere mot Iran, både fordi Iran er godt forberedt på et angrep, og deres atomanlegg er spredt på en rekke steder over landet.
– Dersom den politiske ledelsen støtter det, har USA den nødvendige militære utholdenhetskraften til å gjennomføre en slik operasjon over flere dager, ja over uker, skriver Ben-Eliyahu. Han skriver det ikke rett ut, men det er tydelig at han mener Israel selv ikke har denne muligheten alene.
– For å få en løsning må Israel og USA samarbeide. Hvis ikke, vil vi bli tvunget til å leve under trusselen av et Iran med atomvåpen, avslutter den pensjonerte generalmajoren.
Vil ha rask løsning
Amos Regev, sjefsredaktør i Israels største dagsavis Israel Hayom, har også tidligere hevdet at de israelske forsvarsstyrkene kan lykkes med å stanse Irans atomvåpenprogram. Det er alltid en militær løsning dersom man mobiliserer de nødvendige talenter, evner og initiativ, og bruker overraskelseselementet, skriver han fredag.
Han bruker USAs overraskende bombing av Tokyo 18. april 1942 som et eksempel. Amerikanerne hadde ikke bombefly med lang nok rekkevidde til å nå Tokyo fra sine framskutte flybaser, men oberstløytnant James Doolittle og en gruppe på 79 andre frivillige tok av med B25B Michell-bombefly fra hangarskip. Men det var en énveistur, bombeflyene kunne ikke lande tilbake på hangarskipene. Flymannskapenes eneste håp var å fly videre til Kina, og håpe å nå fram til vennligsinnede kinesiske styrker, og unngå japanske styrker.
Japanerne ble fullstendig tatt på sengen av bombeoperasjonen. En av bombene eksploderte i nærheten av palasset til den japanske keiseren. De fleste av flyene landet trygt i Kina og mannskapet kunne vende tilbake til sine avdelinger i aktiv tjeneste. Tre av mannskapet, som ikke skjøt seg ut i tide ble drept, åtte ble tatt til fange. Tre av fangene ble henrettet, og én døde av utilstrekkelig medisinsk behandling av sine skader.
– Israel er allerede i krig med Iran. Det er en etterretningskrig, en datakrig, en krig mot vitenskapsmenn, en var mot terror i utlandet, en krig mot Irans terrorsatellitter i Libanon og på Gaza-stripen. Fremfor alt er det en krig for å sikre den fortsatte eksistensen til staten Israel, og å fjerne frykten for at den en dag vil bli angrepet med masseødeleggelsesvåpen, skriver Regev.
– Alle de vakre teoriene om atomstrategi som handler om «første angrep» og «andre angrep» kan passe til globale supermakter eller land med store landområder og mange innbyggere. Men Israel har ikke råd til å ta imot et «første angrep», selv om vi vet at vi vil være i stand til å levere et «andre angrep» [i gjengjeldelse], påpeker Regev.
– Iranerne kan ikke bli tillatt å ha en eneste bombe. De må bli stanset før det er for sent. Det er saken i et nøtteskall, mener han.
Sjefsredaktøren minner om at det absolutte flertallet av eksperter, og de fleste politikere, var motstandere av et forhåndsangrep mot den irakiske atomreaktoren i 1981. Også nåværende president, Shimon Peres, var imot daværende statsminister Menachem Begins planer om å bombe Osirak. Peres trodde verdenssamfunnet kom til å vende seg bort fra Israel.
– Historien viser at han tok feil. Det var godt for staten Israel at Saddam Husseins atombombe ble nøytralisert før den løftet sitt stygge hode, skriver Regev.
