Tirsdag 6. desember kl. 13.00 publiserte HL-senteret en ny rapport om holdninger til jøder og muslimer [PDF fra HL-senteret]. Både i 2011, 2017 og 2022 ble det målt hvordan den norske befolkningen stiller seg til ulike påstander om Israel og den israelsk-palestinske konflikten.
Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022
I sine anbefalinger skriver HL-senteret: «Denne undersøkelsen har gjort utdypende analyser av relasjonen mellom antisemittisme og holdninger til Israel. Resultatene viser en kobling mellom antisemittiske holdninger og negative syn på Israel både i befolkningen og (særlig) i det muslimske utvalget. En fjerdedel av befolkningen svarer også direkte at israelsk politikk har gjort dem mer negativt innstilt til jøder generelt. Det er viktig at det arbeides målrettet i skoler, redaksjonelle medier og politiske organisasjoner med å styrke bevisstheten om problemet med denne sammenblandingen, og spesifikt hvordan antiisraelske ytringer kan bygge på antisemittiske uttrykk.»
MIFF har dokumentert hvordan skolebøker, mektige organisasjoner, medier og nyhetsbyråer tegner et falskt bilde av Israel, og dermed er med på gi grobunn for antisemittiske holdninger i Norge. Dersom du vil stå sammen med oss i dette arbeidet, bli medlem nå eller gi en gave.
På denne siden har MIFF samlet de mest aktuelle tall og avsnitt i HL-rapporten 2022 som er relatert til MIFFs temaområder.
Innholdsfortegnelse
Hvilken vei har holdningene til Israel gått de siste ti årene? (med MIFFs kommentarer)
«Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig.» Andelen som sa seg helt eller nokså enig i dette var helt oppe på 38,1 prosent i 2011. Fem år senere falt andelen til 32,2 prosent, men nå har den steget litt igjen til 32,8 prosent.
HL-senteret skriver: «En europeisk kartlegging fra 2018 viste at et klart flertall av jøder i Europa oppfatter denne påstanden som antisemittisk (FRA, 2018, s. 25). Når dette kan sies å være en antisemittisk påstand, er det blant annet fordi den innebærer en relativisering og trivialisering av Holocaust. Omsnuingen av de historiske rollene som offer og overgriper fra 2. verdenskrig er en kjent antisemittisk trope. Påstanden er dermed et eksempel på hvordan antiisraelske holdninger kan ha antisemittiske uttrykk.»
Tallene er resultatet av tre generasjoners løgnpropaganda mot det norske folk. Under andre verdenskrig ble seks millioner jøder – to tredeler av Europas jødiske befolkning – utryddet i et industrielt massemord, massehenrettelser og dødsmarsjer. De siste hundre årene med konflikt mellom jøder og palestinere, over halvparten av dem under militær kontroll av israelske styrker, har den palestinske befolkningen økt med en faktor på ti (fra om lag 600.000 til over seks millioner). Det er altså en grusom løgn 3 av 10 nordmenn tror på, og 4 av 10 nordmenn ikke kan ta stilling til.
Løgnen er livsfarlig, spesielt for norske jøder. Hele 10 prosent av den generelle norske befolkningen sier trakassering og vold rettet mot jøder kan forsvares når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne. I den norske muslimske befolkningen er støtten 17 prosent.
Hvis det ikke fantes noen MIFF, og du så de tallene, ville du måtte oppfinne et MIFF. Nå finnes det et MIFF, og etter 44 års innsats er vi mer aktive – har flere lokalforeninger, flere nettgjester, større rekkevidde i sosiale medier etc. etc. – enn noen gang før. Derfor bør du bli medlem nå.
I 2017 var forventet levealder for palestinere på Gazastripen 74,2 år og på Vestbredden 75,2 år, ifølge CIA World Fact Book.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) var det globale gjennomsnittet i 2016 på 72,0 år. Gjennomsnittet i det østlige Middelhavsområdet, hvor palestinerne hører til, var 69,1 år. Palestinerne har høyere forventet levealder enn befolkningen i nabolandene Egypt, Irak og Syria.
Et viktig spørsmål er: Kommer den relativt høye palestinske levealderen på tross av eller på grunn av Israels kontroll i områdene? Dr. Wael Ennab (som er rådgiver for FNs konferanse for handel og utvikling) fra An-Najah-universitetet i Nablus opplyser at forventet levealder blant palestinerne på Vestbredden og Gazastripen i 1967 var på kun 48,8 år. Det var dette året Israel erobret disse områdene i en lovlig forsvarskrig kjent som Seksdagerskrigen. I 1975 var forventet levealder økt til 56 år, og tallet økte til nesten 66 år innen 1984. Det vil si en økning på 17–18 år i løpet av de første 17 år under israelsk styre!
Da Israel erobret Vestbredden og Gazastripen var det bare 5 av 700 palestinske landsbyer og byer som hadde innlagt vann. I 2004 var 643 av 708 landsbyer og byer koblet til vann-nettet – noe som dekket 97 prosent av den palestinske befolkningen, skriver Ben-Dror Yemini i boken Løgnindustrien.
24 prosent i den norske befolkningen sier seg helt eller nokså enig i at «Så lenge staten Israel finnes, kan det ikke bli fred». Dette er en økning på 8,2 prosent de siste ti årene. Blant norske muslimer har andelen økt fra 25 prosent i 2017 til 29,2 prosent i 2022.
HL-senterets vitenskapsfolk klassifiserer denne påstanden som å ha «antiisraelsk innhold», men hvem er det egentlig som sier seg enig i dette? Er det de som tror at det israelske folk ikke ønsker seg fred, eller er det de som ser at den palestinske avvisningen av en jødisk stat er så omfattende og resolutt at fredsutsiktene av den grunn er små? De som tror at det israelske folk ikke vil ha fred, kjenner sannsynligvis ikke til hvordan palestinske ledere hele tiden har avvist en tostatsløsning, mens det fra israelsk side har vært åpenhet for dette.
Andelen som mener «både israelerne og palestinerne har rett til en egen stat» har gått ned fra 76,4 prosent til 69,9 prosent de siste ti årene. Norske muslimer ligger på samme nivå (67,5 prosent), mens blant norske jøder er støtten til en tostatsløsning enda høyere (77,6 prosent).
«Israelske ledere ønsker oppriktig å få til en løsning på konflikten.» Denne påstanden er det 21,3 prosent som er helt eller nokså enig i. Det har ligget noenlunde stabilt siden 2011 (20,9 prosent) og 2017 (21,9 prosent). Blant norske muslimer er det mindre tillit til israelske lederes fredsvilje (8,1 prosent) og betydelig større blant norske jøder (62,4 prosent).
Disse tallene viser igjen hvordan skole og medier har sviktet i sin formidling av Midtøsten. Selvsagt er lederne for et ørlite land med jødisk identitet og omlag 7 millioner jøder, omgitt av 450 millioner arabere og 1,7 milliarder muslimer, interessert i en fredsløsning med sine naboer. Spørsmålet er bare om det blir en løsning hvor Israel blir bevart som en jødisk stat.
Når det gjelder palestinske lederes oppriktige ønske om å få til en løsning på konflikten, har det norske folk fått mindre tillit de siste ti årene – en nedgang fra 37,7 prosent i 2011 til 32,4 prosent i 2022. Bare 6,7 prosent av norske jøder har tillit til palestinske lederes fredsvilje, 45,2 prosent av norske muslimer.
Vi håper og tror at MIFFs informasjonsarbeid kan ta noe av æren for denne nedgangen.
Hovedproblemet, slik de fleste israelere ser det, er at palestinske ledere ikke har akseptert at Israel skal bestå som en stat med jødisk flertall – uavhengig av størrelsen på staten. Den islamistiske terrorbevegelsen Hamas, som kontrollerer hele Gaza-stripen, gjør det klart i sin politiske grunnlov: Islam skal utslette Israel. Hamas har gitt sitt bidrag i denne «hellige krigen» med målrettede drap på hundrevis av sivile de siste 20 årene. Fatah-ledere, som kontrollerer de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden, nekter også å anerkjenne Israel som en stat med jødisk identitet.
Det største hinderet for en løsning med to stater for to folk, er at palestinerne ikke bare forlanger en stat på Vestbredden og Gaza-stripen, men også ”rett til å vende tilbake” (flytte inn i Israel) for sine flyktninger fra 1948 og deres opptil 15 millioner etterkommere. Med det ville jødene komme i mindretall også i sitt eget land.
Holdninger til Israel og Midtøsten-konflikten (hele avsnittet fra sammendraget)
«Resultatene viser tydelige forskjeller mellom befolkningsutvalget, det jødiske utvalget og det muslimske utvalget når det gjelder syn på Israel og den israelsk-palestinske konflikten, mens ungdomsutvalget svarer omtrent som befolkningen generelt. I befolkningsutvalget og ungdomsutvalget er det en overvekt for støtte til palestinerne. 31 prosent blant ungdommene og 23 prosent i befolkningen holder «mest» eller «bare» med palestinerne, mens 9 prosent i begge utvalg holder med Israel. Et klart flertall blant muslimene (61 prosent) støtter også palestinerne, mens et tilsvarende flertall i det jødiske utvalget (63 prosent) støtter Israel. Befolkningens holdninger til konflikten har i stor grad holdt seg stabile siden 2011. I det muslimske utvalget har støtten til palestinerne økt siden 2017, mens støtten til Israel er noe redusert i det jødiske utvalget.
Det er et klart flertall i alle tre utvalg som støtter tanken om at både israelere og palestinere har rett til en egen stat, og nivået er tilnærmet likt som i 2017: litt under 70 prosent i befolkningen og det muslimske utvalget, og 78 prosent blant jødene. Påstanden «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig» ble støttet av en relativt stor andel i befolkningen (33 prosent) og enda
langt flere i det muslimske utvalget (63 prosent). Dette innebærer en klar økning i støtten blant muslimene siden 2017 (fra 51 prosent), mens støtten har vært stabil
i befolkningen generelt. Det var ingen støtte til denne påstanden blant respondentene i det jødiske utvalget.
En europeisk kartlegging fra 2018 viste at et klart flertall av jøder i Europa oppfatter denne påstanden som antisemittisk (FRA, 2018, s. 25). Når dette kan sies å være en antisemittisk påstand, er det blant annet fordi den innebærer en relativisering og trivialisering av Holocaust. Omsnuingen av de historiske rollene som offer og overgriper fra 2. verdenskrig er en kjent antisemittisk trope. Påstanden er dermed et eksempel på hvordan antiisraelske holdninger kan ha antisemittiske uttrykk.
Et annet eksempel fra undersøkelsen er en påstand om at vold rettet mot jøder kan forsvares med tanke på hvordan Israel behandler palestinerne. Innledningen til spørsmålet hadde referanse til jøder i Europa. 10 prosent i befolkningen og 17 prosent i det muslimske utvalget støtter denne påstanden. Dette er en liten nedgang siden 2017, men må fortsatt sies å være høyt med tanke på at påstanden dreier seg om å forsvare vold.
I tråd med funnene fra 2017 er antisemittiske holdninger i 2022 mer utbredt blant respondenter som holder mest med palestinerne og har antiisraelske holdninger. Muslimfiendtlighet er mer utbredt blant dem som holder mest med Israel. Denne undersøkelsen har gått dypere inn i hvordan den israelsk-palestinske konflikten påvirker synet på jøder. Analysen viste at respondenter som ble minnet om konflikten før de tok stilling til fire spørsmål om jøder, svarte litt mer negativt eller ble mer usikre på hva de skulle svare. Respondentene i det muslimske utvalget
ble mer påvirket av konflikten enn respondentene i befolkningsutvalget. Forskjellen mellom resultatene er imidlertid gjennomgående små, hvilket kan skyldes at Midtøsten-konflikten alt før intervjuet har hatt en sentral plass i respondentenes referanseramme.
En ny påstand tok direkte opp om respondentenes syn på jøder var blitt påvirket av konflikten. Formuleringen «Israelsk politikk har gjort meg mer negativt innstilt til jøder generelt» ble støttet av en fjerdedel (26 prosent) i befolkningsutvalget og 43 prosent av muslimene (36 prosent når de ikke fikk påstandene om konflikten før de svarte).
Samlet sett viser denne undersøkelsen at den israelsk-palestinske konflikten har en effekt på holdninger til jøder, både i befolkningen generelt og (i større grad)
blant muslimer.»
Holdninger til jøder (hele avsnittet fra sammendraget)
«Resultatene for befolkningsundersøkelsene viser at negative holdninger til jøder er blitt mindre utbredt i Norge de siste ti årene. Siden 2017 har vi målt en signifikant nedgang for sosial avstand og motvilje mot jøder, mens utbredelsen av fordommer (stereotypiske forestillinger) har holdt seg stabilt.
Sosial avstand er målt ved å spørre hvordan respondentene ville stille seg til å få en jøde som nabo eller inn i vennekretsen. Samlet sett er det 3,9 prosent i befolkningen som er negative til slik kontakt (5,9 prosent i 2017). Også analysen av motvilje mot jøder viser en nedgang i utbredelse. Mens 6,7 prosent i befolkningen viste motvilje mot jøder i 2017, er andelen 4,7 prosent i 2022.
Fordommer mot jøder er ifølge våre mål mer utbredt enn sosial avstand og motvilje mot jøder. Analysen viser en svak økning i utbredelsen av fordommer mellom 2017 og 2022 som ikke er signifikant, det vil si at den kan skyldes tilfeldige forskjeller mellom utvalgene. Det er imidlertid verdt å merke seg at forekomsten av antisemittiske fordommer, i motsetning til de andre holdningsdimensjonene, ikke har sunket. Det er flere mulige forklaringer på dette funnet, en av dem er at det gjenspeiler hvordan antisemittiske forestillinger gjenoppvekkes i perioder med politisk, økonomisk og sosial uro.
Samlet er det 9,3 prosent i den norske befolkningen som har det som kan betegnes som utpregede fordommer mot jøder (8,3 prosent i 2017). Blant de stereotypiske forestillingene som fremdeles er relativt utbredt, er ideer knyttet til jødisk internasjonal og økonomisk makt. For eksempel er det 14 prosent som støtter påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» (13 prosent i 2017), en konspirasjonsforestilling med lange linjer i antisemittismens historie. Påstanden «Jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi» støttes også av 14 prosent (13 prosent i 2017), og 8 prosent mener at «Jøder har selv mye av skylden for at de er blitt forfulgt» (likt som i 2017). I alle de tre årene som undersøkelsen om antisemittisme er blitt gjennomført (2011, 2017 og 2022), er det denne påstanden som har minst støtte i befolkningen.
Kartleggingen blant muslimer med innvandrerbakgrunn og minst fem års botid i Norge viser også en nedgang i andelen som ønsker sosial avstand til jøder. Mens det var 9,9 prosent som var negative til sosial kontakt med jøder i 2017, har andelen sunket til 5,7 prosent i 2022. Indeksen for motvilje viser stabile resultater i den samme perioden. Det er 4,9 prosent i det muslimske utvalget som uttrykker motvilje mot jøder (4,7 i 2017). En klart høyere andel, 26,8 prosent, skårer høyt på fordommer mot jøder. Dette er litt lavere enn i 2017 (28,9 prosent). På samme måte som i befolkningsutvalget, hadde påstanden om at jøder har skylden for at de er blitt forfulgt også lavest støtte i det muslimske utvalget (12 prosent, ned fra 17 prosent
i 2017). Stereotypiske forestillinger om jødisk makt og innflytelse var mer utbredt; for eksempel er det 30 prosent i det muslimske utvalget som støtter påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser», mens den beslektede påstanden «Jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal
økonomi» støttes av hele 43 prosent i 2022.
Mens befolkningen generelt og det muslimske utvalget skårer omtrent likt når det gjelder motvilje og sosial avstand til jøder, er høy skåre på fordommer mot jøder fremdeles klart mer utbredt blant muslimer. Diskrepansen mellom utbredelsen av stereotypiske forestillinger om jøder og holdninger til jøder som naboer eller venner er tydelig i dette utvalget og indikerer at antisemittisme blant muslimer i Norge først
og fremst relaterer seg til en forståelse av internasjonale forhold og i liten grad får utslag for mellommenneskelige relasjoner i form av sosial avstand. I 2022 har vi funnet at antisemittisme i det muslimske utvalget er mest utbredt blant menn og personer med lav utdannelse. Vi har ikke funnet noen forskjell knyttet til alder.
Negative holdninger til jøder er lite utbredt blant ungdommer i Norge. Det er 3 prosent i dette utvalget som ifølge våre analyser har motvilje mot jøder, 5
prosent ønsker ikke jøder inn i vennekretsen.»
Se detaljresultater fra undersøkelsen under.
Norge sammenlignet med andre land
Mer om undersøkelsen
Datainnsamlingen ble foretatt av Kantar Public i perioden november 2021 til februar 2022. Gruppeintervjuene med ungdommer ble gjennomført i perioden oktober 2021 til mars 2022.