Kom til MIFF Forum i Ålesund 12.-13. nov! Early bird-rabatt!

Vi trenger deg med på laget!

Presidentkandidatene Mitt Romney (f.v.) og Barack Obama. Fra den andre av de totalt tre fjernsynsdebattene mellom dem i denne valgkampen. (Foto: flickr.com)
Presidentkandidatene Mitt Romney (f.v.) og Barack Obama. Fra den andre av de totalt tre fjernsynsdebattene mellom dem i denne valgkampen. (Foto: flickr.com)

Uenighet i enigheten

Det var stor grad av enighet mellom Barack Obama og Mitt Romney i utenriksspørsmål under den siste presidentdebatten, på tross av kandidatenes forsøk på å distansere seg fra hverandre.

Debatten handlet i sin helhet om utenrikspolitikk, men begge kandidatene gjorde sitt for å knytte utenrikspolitikken også til situasjonen i hjemlandet. Verken Romney eller Obama så ut til å være av den oppfatning at utenrikspolitikk vil være særlig avgjørende for valgresultatet, slik det delvis var for fire år siden.

Saker som Kina, Iran, Israel, den arabiske våren, Libya, Syria, Afghanistan og Russland var på agendaen, under debatten som gikk natt til tirsdag norsk tid. CBS-journalist Bob Schieffer var debattleder.

Etter som Obamas valgkampanje forsøker å framstille Romneys politikk som en videreføring av politikken til forrige president George W. Bush, var det viktig for republikaneren å framstå som moderat og ansvarlig. Han påpekte blant annet, gjennom et tydelig sentrumsorientert argument, at USA ikke bare kan «drepe seg ut av» problemet med islamismens framvekst, da debattens fokus var rettet mot likvideringen av Osama bin Laden. I den forbindelse sa Romney også at muslimske land, inkludert de som befinner seg i Midtøsten, må ta avstand fra islamismen og at amerikanerne må bistå dem i det.

Israel og Iran
Ikke uventet ble forholdet til Israel og problemet med Irans atomprogram en av de viktige temaene i denne debatten. Romney er personlig venn av statsminister Benjamin Netanyahu. Samtidig er det personlige forholdet mellom sistnevnte og Obama ikke det beste, men både amerikanske og israelske ledere understreker at samarbeidet mellom USA og Israel er solid. Presidenten kalte Israel for «USAs viktigste allierte i Midtøsten». En nyansering fra forrige debatt, da han bare kalte landet «en av» USAs viktigste allierte i regionen.

Begge presidentkandidatene uttalte også at en militær løsning mot Iran kun er en siste utvei og at de vil forsvare Israel dersom de blir angrepet.

– For det første er Israel en sann venn og vår største allierte. Vi vil stå sammen med Israel dersom de blir angrepet. Det er derfor vi har det tetteste samarbeidet med dem militært og sikkerhetsmessig i historien. Denne uken vil den største felles militærøvelsen vi har hatt i historien, finne sted i Israel, sa Obama.

– Når det gjelder Iran, så er det tydelig at sanksjonene virker. Deres økonomi raser. Vi har innført dette fordi et Iran med atomvåpen er en trussel mot Israel og mot oss. Det er uakseptabelt. De vil fjerne Israel fra kartet. Og vi kan ikke ha atomvåpenkappløp i Midtøsten. Sanksjonene har gitt oss mange muligheter. Og vi utelukker ingen midler i denne situasjonen, som militære løsninger, selv om det er siste utvei, sa presidenten.

Militære trusler
Romney var enig i den nåværende administrasjonens politikk, men ønsket å bruke militære trusler i en mye større grad for å presse Iran.

– USA vil stå med Israel dersom jeg blir president og vi vil militært forsvare dem om de blir angrepet. Det er samtidig ingen tvil om at et Iran med atomvåpen er uakseptabelt for oss og våre vennestater. Det er også viktig for oss å få Iran til å forstå hvor viktig dette er for oss. Vi må ha sanksjoner som virker enda bedre enn dem vi har. Jeg vil sørge for at at Irans president Mahmoud Ahmadinejad siktes for oppfordring til folkemord. Et større press er nødvendig, for alt annet enn å stanse Irans atomprogram er uaktuelt. Og militær innblanding er siste utvei, sa han. Romney kritiserte Obama for å ha skapt et bilde av USA som svake.

Syria
I Syria-spørsmålet framstod også kandidatene som svært enige. Ingen av dem ønsket noen flyforbudssone over landet eller militær innblanding, men Romney ville forsyne opposisjonen med våpen.

– Det vi har gjort med Syria er å isolere dem gjennom sanksjoner og gitt dem humanitær hjelp. Vi vil hjelpe de moderate kreftene i landet, men syrerne må bestemme sin egen skjebne. Vi gjør alt i samarbeid med våre allierte i regionen, sammen med Israel. Det som utspiller seg i landet er helt fryktelig og vi gjør alt vi kan for å hjelpe opposisjonen. Men å bli militært involvert i Syria er et vanskelig steg, så vi må sikre at det ikke slår tilbake mot oss. Jeg er trygg på at president Bashar Assad er ferdig, men vi kan ikke gi tunge våpen til opposisjonen som Romney vil, sa Obama.

– Det som skjer i Syria nå er viktig, men at 30.000 blir drept av deres egen regjering er fryktelig. De er Irans eneste allierte i den arabiske verden, og hjelper dem å gi våpen til Hizbollah. Å fjerne Assad er avgjørende for USA. Vi vil ikke involvere oss militært, men må arbeide sammen med våre partnere og finne noen som kan ta lederskap i kampen mot Assad. Samtidig må vi sikre at våpen ikke havner i gale hender og koordinere dette med Israel og andre allierte. Vi må få på plass et effektivt lederskap i den syriske opposisjonen. De som da får våpen av oss, må være de som tar makten når borgerkrigen er over, kontret Romney.

Obama best
Heller ikke i spørsmålet om Egypt og den arabiske våren var kandidatene uenige. Begge mente at det er «trist» hvordan mange av de nasjonale revolusjonene har ført til at islamister og anti-demokratiske krefter har fått makten. Samtidig støttet Romney sin meningsmotstanders beslutning om å vende ryggen til Hosni Mubarak under den egyptiske revolusjonen, på grunn av hvordan han «undertrykket befolkningen i flere tiår».

På forhånd hadde Romneys valgkampanje forsøkt å tone ned forventningene til ham, ved å påpeke at utenrikspolitikk på mange måter er «hjemmebanen» til Obama. Et felt der han har stor troverdighet blant amerikanere flest. Derfor var det nok heller ikke noe sjokk for velgerne at Romney virket mindre komfortabel under denne debatten, enn presidenten.

Meningsmålinger som ble gjennomført av CBS og CNN rett etter debatten var over, viser at Obama ble sett på som den beste debattanten i natt. I de to undersøkelsene svarte henholdsvis 53 og 48 prosent at presidenten vant, mens henholdsvis 23 og 40 prosent svarte den tidligere Michigan-guvernøren. Men Romney lyktes likevel godt med å skape troverdighet rundt sin egen evne til å styre landet. I CNNs undersøkelse svarte 63 prosent at Obama framstod som «statsmannsaktig», mens 60 prosent mente det samme om hans meningsmotstander.

Nattens debatt var den tredje og siste mellom de to kandidatene i dette valget. Den amerikanske valgdagen er 6. november.

Har du kommentarer til artikkelen?

Vi vil veldig gjerne høre din mening!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site is protected by reCAPTCHA and the Google Privacy Policy and Terms of Service apply.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart