Alle som har hørt andrestatsadvokat Roy Schondors utspill om hvorfor den nye bosetningsloven er ulovlig, kan ikke unngå å tenke at Israels juridiske miljø og regjeringen må leve på to forskjellige planeter, skriver Yonah Jeremy Bob i Jerusalem Post.
Mandag 6. februar vedtok regjeringskoalisjonen (med 60 mot 52 stemmer) en lov som legaliserer rundt 40 bosetninger og utposter på Vestbredden. Disse bosetningene har tidligere ikke vært godkjent av israelske plan- og bygningslover. Loven sier at staten skal betale erstatning for eksproprieringen av privat palestinsk land som boligene er bygget på.
Tilhengerne av loven mener den vil bidra til en normalisering av livet til israelere bosatt på Vestbredden, mens kritikerne mener den stjeler privateid land fra palestinerne. Det er varslet at loven vil bli påklaget og dermed ende opp med å bli behandlet i Høyesterett. Indikasjonene på at israelsk høyesterett vil stanse den nye loven som ulovlig i henhold til israelsk lov er overveldende. Trolig vil Høyesterett avvise loven enstemmig, eller med én person som tar dissens.
I tillegg til andrestatsadvokat Schondors har også statsadvokat Avichai Mandelblit sagt at loven politikerne har vedtatt er ulovlig, og at han ikke kommer til å forsvare den i Høyesterett. Avisen skriver at hele det juridiske miljøet i Israel stiller seg bak den juridiske ledelsen. Initativtakerne til den nye loven ønsker at staten skal annektere områdene som bosetningene er bygget på, i bytte mot erstatning.
Årsaken til at lovens muligheter til å overleve blir dømt nord og ned, er at det dreier seg om ekspropriering av privat palestinsk land. Retten har tidligere vært helt bastant på dette området, og ikke gitt rom for tolkninger. Høyesterett har sagt at Israels status på Vestbredden er som en «militær okkupant» og at de ikke kan ekspropriere privat palestinsk eiendom til annet enn sikkerhetsformål.
At Høyesterett anser Israel som en «militær okkupant» betyr ikke at de forkaster landets hevd på rett og historiske tilknytning til Vestbredden, men at landet må følge deres forpliktelser til sivile palestinere i henhold til den fjerde Genèvekonvensjonen (om beskyttelse av sivile i krigstid) fram til en fredsavtale er sikret og varige grenser er satt. Det er ikke bare internasjonal lov – det er også israelsk lov.
