5.847 jøder fra åtte ulike EU-land er intervjuet i en ny undersøkelse, som er gjennomført av EU-byrået for fundamentale rettigheter (FRA). Funnene ble presentert på en pressekonferanse i Vilnius i sist uke.
Den økonomiske nedturen i Europa har gjort at høyreekstreme elementer har både fått plass både i nasjonalforsamlinger og i lokale kommune- og regionstyrer. Mange land har rapportert om en økt andel antisemittiske hendelser, også voldelige. Denne undersøkelsen skal være den første fra EU som gir håndfaste beviser for hvordan jødene spredt over hele unionen selv opplever og føler situasjonen.
Landene som er inkludert i undersøkelsen er Belgia, Storbritannia, Tyskland, Ungarn, Italia, Latvia, Frankrike og Sverige. Over 90 prosent av EUs jødiske befolkning bor her.
Av respondentene mener 66 prosent at antisemittismen i landet de bor er et ganske stort eller veldig stort problem. 29 prosent forteller at de har vurdert seriøst om de skal flytte fra landet de bor i, på grunn av at de ikke føler seg trygge. Særlig høye var tallene for Ungarn (48 prosent), Frankrike (46 prosent) og Belgia (40 prosent). Likevel svarer henholdsvis 70 prosent av ungarerne og 80 prosent av franskmennene at de har en sterk tilhørighet til landet de bor i.
22 prosent oppgir at de er redde for å bli «avslørt» som jøder i offentligheten, mens henholdsvis 46 og 33 prosent frykter de blir utsatt for mobbing eller vold dersom det skulle skje. Tre av fire svarer dessuten at antallet antisemittiske hendelser har økt i deres respektive land over de siste fem årene, mens én av fem sier de har blitt utsatt for antisemittisme de siste tolv månedene. Fire prosent har blitt utsatt for antisemittisk vold, mens 75 prosent av disse igjen oppgir at de ikke har rapportert hendelsene til politi og myndigheter.
I likhet med i Norge er mangelen på folkeskikk på nettet et problem også i EU-landene. 73 prosent svarer nemlig at de føler antisemittismen på nettet har blitt verre over de siste fem årene.
FRA skriver i undersøkelsen at «flere målrettede tiltak» trengs for å bekjempe antisemittismen i de ulike EU-landene. Et eksempel forfatterne peker på er å samle mer data om hvordan situasjonen utvikler seg, siden så mange oppgir at de ikke rapporterer inn antisemittiske hendelser til politiet.
