Denne uken arrangerte Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo et seminar hvor fem representanter for jødiske organisasjoner i USA fikk treffe norske journalister, politikere, akademikere og religiøse ledere. Et mål med seminaret var å avsløre myter og avdekke realiteter omkring Norges forhold til Israel og sin egen jødiske minoritet. Lydopptak av seminaret er tilgjengelig på miff.no.
Hvordan kjenner man igjen en antisemitt når man møter en? Michael Melchior, sjefsrabbiner i Norge og tidligere medlem av Israels regjering og nasjonalforsamling, var ikke redd for å navngi et eksempel under seminaret. Det var stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) hadde først nevnte Kåre Willochs uttalelse da Rahm Emmanuel ble utpekt av Barack Obama som stabssjef i Det hvite hus. («Det ser ikke lyst ut [for framgang i fredsprosessen], for han har jo valgt en stabssjef som er jøde…» sa Willoch på Dagsnytt 18 30. desember 2008.) Da stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell (SV) prøvde å konstruere et eksempel i et forsøk på å forstå Willoch uttalelse, sa Melchior tydelig fra. «Når du diskriminerer mot jøder, så er det antisemittisme.»
En rekke politikere hadde tidligere i debatten avvist at det fantes antisemittisme i Norges elite.
– Hvis det er noen som er elite i dette landet, så er det Kåre Willoch, repliserte Melchior. Han gav også tydelig uttrykk for at han savner en tydelig reaksjon fra den norske regjering når slike uttalelser kommer. Skaden ville ha vært mindre hvis alle straks hadde sagt fra om hvor frastøtende det er.
– Jeg ville forventet at regjeringsledelsen umiddelbart hadde rykket ut og sagt at dette er søppel, antisemittisk søppel. Det må være null toleranse for alle former for antisemittisme, og det må komme fra ledelsen. Vi må ikke vær redd for å kritisere et ikon som Kåre Willoch. Dette var bare én av hundre uttalelser han har hatt i løpet av de siste 24 årene, sa Melchior.
Eric Fusfield, som er visedirektør i B’nai B’riths Senter for menneskerettigheter og politikk, stilte seg undrende til at de norske redaktørene avviste at det finnes antisemittisme i mediene. Han påpekte at legitim kritikk av Israel går over til å være antisemittisme når den jødiske staten demoniseres, delegitimeres eller blir gjenstand for dobbelstandard.
– Hvordan kan dere forklare at det finnes en klar dobbelstandard mot Israel, samtidig som dere sier at det ikke finnes antisemittisme? Når dobbelstandarden blir ekstrem, krysser det en linje, sa Fusfield. Han fikk ikke noen gode svar.
I sitt hovedinnlegg gjentok Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit sin kritikk av NRK, som hun la fram for Kringkastingsrådet i april. Denne gang gikk hun enda lengre i sin kritikk.
– Den norske mediedekningen gir et bilde og en forståelse av Israel og palestinerne som er veldig snever, fordi den er ekstremt selektiv i sine perspektiver. Jeg vil faktisk hevde at den er selektiv i en slik grad at den er misledende, og at den ikke gir en rettmessig framstilling av dynamikken som er involvert i konflikten, sa Hellestveit.
– Jeg er veldig glad for at vi har en befolkning som ikke ser med likegyldighet på slike bilder [palestinere drept i Gaza], men jeg er veldig bekymret for at vi har en nyhetsdekning av Midtøsten som gir inntrykk av å gi en faktabasert presentasjon av det som skjer, når det faktisk leder folk til de feil konklusjoner. Jeg tror ikke dette er årsaken til den økende antisemittismen i Norge, men jeg har vært involvert i den norske debatten i 20 år, og jeg kan love dere at jeg har sett en markert endring i hvordan unge studenter, og til og med eldre akademikere, forholder seg til Israel, og jeg er noen ganger sjokkert av hva jeg hører og ser, sa Hellestveit.
– Jeg tror mediedekningen, og mangelen på selvrefleksjon, i deler av media, ikke bare i NRK, men alle norske medier, gir næring til veksten av antisemittisme i Norge, avsluttet Hellestveit.
– Vi må diskutere i redaksjonene hvorfor effekten av vår dekning blir som den er, sa Lars Helle, sjefsredaktør i Dagbladet. Det er det all god grunn til!
