Unni Elisabeth Wilhelmsen (47) er en norsk sanger, låtskriver og musiker. I mai deltok hun i protestkonsert mot Eurovision i Israel i Betlehem, blant annet sammen med artisten Sofian som for et par måneder siden sang den groveste løgnpropaganda mot Israel i beste sendetid på NRK.
Mandag 3. juni fikk Wilhelmsen spørsmål på sin Facebook-vegg: «Har de [jødene eller israelerne] helt glemt Holocaust?»
Wilhelmsen svarte: «Det er en av absurditetene i hele situasjonen. De ser på seg selv som de ENESTE ofrene. 72 millioner mennesker ble drept i andre verdenskrig. Men de 6-7 millioner jøder har tatt all fokus, tatt offerstatusen til en helt ny dimensjon, og er ute av stand til å se likheten mellom deres egen historie og hva de nå gjør mot andre.»
The International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) nevner «sammenlikning av aktuell israelsk politikk med nazistenes politikk» og «anklager om at jøder som folk eller staten Israel har diktet opp eller overdriver Holocaust» som eksempler på jødehat.
Wilhelmsen tror på en løgn, og hun er dessverre ikke alene. Under andre verdenskrig ble seks millioner jøder – to tredeler av Europas jødiske befolkning – utryddet i et industrielt massemord, massehenrettelser og dødsmarsjer. De siste hundre årene med konflikt mellom jøder og araber-palestinere, over halvparten av dem under militær kontroll av israelske styrker, har den arabiske-palestinske befolkningen økt med en faktor på ti (fra om lag 600.000 til over seks millioner). Det totale antallet palestinere drept i konflikt med Israel gjennom 71 år ligger rundt 20.000.
Løgnen er livsfarlig, spesielt for norske jøder. Hele 12 prosent av den generelle norske befolkningen sier trakassering og vold rettet mot jøder kan forsvares når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne. I den norske muslimske befolkningen er støtten 21 prosent.
22. mai publiserte Wilhelmsen en video av seg selv på plassen utenfor Vestmuren av Tempelplassen i Jerusalem. Wilhelmsen kaller det Klagemuren, men det er ikke den største feilen.
«Bak meg her ser dere rekker på rekker med maskingevær og israelittiske soldater,» sier Wilhelmsen. Hun røper igjen at hun ikke er helt oppdatert. Vi sluttet å kalle dem israelitter for 2400 år siden. Siden ble det jøder, og statsborgerne i den moderne staten Israel, både de jødiske og arabiske og andre, kalles israelere.
«I dag skal de avgi eden sin om å forsvare Israel. Egentlig har de jo ingenting her å gjøre. De har jo ikke noe historikk her å snakke om de. Her har det vært algeriere, her har det vært andre folk, og på den plassen vi står nå foran Klagemuren har de fjernet 130 hus ca hvor palestinerne bodde, for å lage torg hvor de kan fortsette å forfalske historien sin. Det er min klage. Nå har jeg ikke noe å klage på når det gjelder meg selv lenger, verken når det gjelder lydsjekk, jobb, helse eller noenting. Det jeg har å klage på nå er det som skjer her nede i Palestina,» sier Wilhelmsen.
Det slo ikke Wilhlemsen at ved å bruke uttrykket israelitter bekrefter hun at jødene minst har en årtusenlang tilknytning til området? Det finnes knapt noe folk i verden som har sterkere tilknytning til sin hovedstad. Det jødiske folket har ikke så mye historie ved foten av der det har stått et jødisk tempel i århundrer? Hvis du slår opp Wikipedia-artikkelen om Vestmuren på engelsk vil du finne jew/jewish i ulike former – hele 240 ganger.
I kommentarfeltet skriver Wilhelmsen: «Og tenk at Norge også støtter Israel. Både økonomisk og til dels ideologisk. Jeg skammer meg over hvor ‘i lomma’ vi er på USA, hvor lite vi som nordmenn generelt vet om hva som faktisk foregår, og at vi ganske automatisk svelger en helt sinnsyk retorikk som nøye er planlagt for å kaste blår i øynene våre, og som består av hårreisende historieforfalskning og apartheidpraksis!»
Det er Wilhelmsen som forfalsker historien. Det er ikke apartheid verken i Israel eller på Vestbredden, ifølge lederen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Israel og i de palestinske selvstyremyndighetene.
Et annet eksempel på antisemittisme er «bruk av løgnaktige, dehumaniserende, demoniserende eller stereotype anklager om jøder som individer eller makten til jøder som gruppe, for eksempel, men ikke bare, myten om jødisk verdenskonspirasjon eller myten om jøder som kontrollerer media, økonomien, regjeringen eller andre samfunnsinstitusjoner».
26. mai skrev Wilhelmsen at hun skal kvitte seg med sodastream-maskinen sin. Nå blir det andre bobler. Teknologi som er skapt i fredelig samarbeid mellom israelere og palestinere er ikke noe for henne.
Over 2000 ansatte på SodaStream-fabrikken ved beduinerbyen Rahat i det sørlige Israel var i forrige uke samlet ved fabrikken for Iftar-måltidet på slutten av den muslimske høytiden Ramadan. SodaStream gir arbeid til tusener av arbeidere fra alle bakgrunner, palestinere, arabere, jøder, kristne og muslimer. «Vi sier alltid at vårt produkt er fred, og mens vi gjør det produserer vi også utstyr for å lage sprudlevann,» sier en av de ansatte. «Det vi ser her er harmonisk og fredelig sameksistens.»
