Det følgende er referat fra foredraget til den israelske professoren Raphael Israeli på MIFFs landsmøte i Arendal sommeren 2006. Araberne i Israel blir kalt israelske arabere. De er en del av det israelske samfunnet. De er en minoritet som deltar i nesten alle funksjoner i samfunnet. Men ikke i hæren, der ønsker de ikke å delta. De blir revet mellom sitt folk på den ene siden og sitt land på den andre. Mange av araberne er lovlydige og strevsomme mennesker, som er opptatt av å gjøre livet godt for seg og sine. Problemet er at de som representerer dem (i Knesset og andre steder), står for en fiendtlig holdning til den israelske staten
Minoriteter i krigstid Mange israelske arabere sier åpent at de sympatiserer med Israels fiender. Og det altså i en krigssituasjo.
Ingen andre land er så liberal med en minoritet hvor så mange opptrer så fiendtlig. Det kan vi vite ved å se hvordan de har opptrådt mot minoriteter som ikke er så fiendtlig.
Under 2. verdenskrig internerte USA ca. 120.000 mennesker av japansk bakgrunn, de fleste med amerikansk statsborgerskap. De var ikke mistenkt for noen illojalitet, og var ikke mistenkt for noe samarbeid med fienden. Likevel ble de internert. Den amerikanske Høyesterett støttet dette. Dette skapte en juridisk presedens: Alle land har rett til å forsvare seg mot a conceived threat (noe den oppfatter som en trussel). Og dette var altså folk som hadde erklært sin lojalitet overfor US.
Storbritannia gjorde noe lignende. Krigskabinettet fikk myndighet til å arrestere uten rettssak alle som var mistenkt for å samarbeide med fienden eller for å skade britiske krigsanstrengelse.
Disse tiltakene var kontroversielle. Men de ville ha vært mindre kontroversielle dersom de gjaldt amerikanere av japansk eller tysk bakgrunn som i klartekst sa at de tok parti for fienden, Akkurat det er det Israel opplever hele tiden. Israel er det eneste landet hvor innbyggerne fritt kan si, for eksempel på en fiendtlig stats TV, at de ønsker at fienden skal vinne militært over hjemlandet. [Når arabiske medlemmer av Knesset gjør dette, får det ingen følger. De fortsetter å være representanter i Knesset, og får ingen form for straff.] Dette til tross for at trusselen mot Israel er meget konkre.
Dette er en av mange sider som mange europeere ikke forstår. Til tross for at Israel er mer liberalt enn noe annet land og holder en meget høy standard, blir landet ofte hengt ut
Minoriteter i Europa I Europa begynner noen å forstå situasjonen med en fremmed og til dels fiendtlig minoritet. Mange land i Europa var nasjonalstater, med nesten bare en etnisk gruppe. Det gjaldt Frankrike, Tyskland, England, Nederland, de skandinaviske land og andre land. Men så kom mange folk fra tidligere kolonier til Europa. Tidligere kolonimakter følte seg forpliktet til å ta imot noen av dem de selv hadde utdannet. På den måten kom et stort antall mennesker fra Nord-Afrika til Frankrike, fra Indonesia til Nederland, fra Mosambik til Portugal osv. Det startet i Tyskland. I Tyskland ble over fire millioner menn drept i krigen. Tyskland hadde ikke nok arbeidsfolk til gjenoppbyggingen. Man bestemte seg for å importere arbeidskraft. Slik kom tyrkere til Tyskland. Fra 80-årene kom "politiske flyktninger". Det var ikke alltid de var det i virkeligheten. Nå er det 25 millioner muslimer i Europa. Det er 4-5 % av befolkningen på 380 millioner. I Frankrike er innvandrerne 6 av 60 millioner. Sosiologer har funnet at når minoritetene når en viss størrelse, en kritisk masse, blir de ofte et problem. I Norge utgjør innvandrerne omtrent 4 %. I Malmö er det 25 % muslimer. Da er byen endret. Mange innfødte svensker sier at de føler seg som fremmede i sin egen by. I flere bydeler tør ikke politiet gå inn
Israel I Israel er araberne 20 % av befolkningen. Det blir et stort problem. For de representerer et folk som er i krig med Israel. Her i Europa er muslimene ikke i krig, likevel kan det noen steder bli problemer
Fire sirkler Vi kan tenke oss at en israelsk araber består av en sirkel som er delt i fire konsentriske sirkler, den ene utenpå den andre. Han eller hun er israeler, palestiner, araber og muslim. Hver av disse komponentene skaper problemer som jeg vil ta opp
1. Israeler Teknisk sett er de israelere, med israelske pass. Det er ti arabiske representanter i Knesset. Araberne bor mest i egne landsbyer og bydeler. De arbeider i det vanlige arbeidsmarkedet i fabrikker og i det offentlige. Men de sier at siden de er palestinere og arabere, vil de ikke tjenestegjøre i hæren. De vil ikke føre krig mot sine egne. Det har Israel godtat.
Det å ikke være i militæret, er viktigere i Israel enn i mange andre land. I Israel er militæret mer sentralt. Hvis du ikke er i hæren, mister du en stor del av livet. Når fire menn er sammen i en stridsvogn i krig, blir de mer bundet sammen enn brødre for resten av livet. At araberne ikke er i militæret, setter dem utenfor resten av befolkningen. [Dessuten er mange jobber knyttet til militæret. Dem kan man ikke få hvis man ikke er sikkerhetsklarert. Og de som ikke vil gjøre militærtjeneste, får ikke en slik klarering.] Araberne insisterer på separat utdanning. Skoletimene er på arabisk. De lærer hebraisk som fremmedspråk, og de fleste snakker bra hebraisk. Men de underviser i arabisk for offentlige penger. Israel betaler for en utdanning som fremmer fiendtlighet i de arabiske barna. Vår nasjonaldag er den viktigste feiringen. Men araberne sier at dette er "katastrofe-dagen", og vil ikke være med på noen feiring. Hva har vi felles hvis vi ikke kan feire dagen sammen? De krever mange ting. Men de støtter alltid Israels fiender mot Israel. Men når det blir foreslått å endre Israels grenser slik at områder med ren arabisk befolkning kommer under det palestinske styret, protesterer de. Da vil de være israelere
2. Palestiner Israels arabere regner seg som palestinere. Mange ville neppe ha problemer ved å flytte til Ramallah. For noen få dager siden debatterte jeg med en israelsk araber på TV. Han støttet, som alltid, Israels fiender. Jeg sa til ham: "Du oppfører deg som en fiende, men vil at jeg skal oppføre meg som en venn." I litteratur, i utdanning m.m.: De er en del av den palestinske verden, ikke den israelsk.
Når det palestinske området er i krig med Israel, blir det store spenninger for Israels arabere
3. Arabere Etter historie, språk, kultur m.m. er Israels arabere en del av den store, arabiske nasjonen. I Israel er de en minoritet. Men de er flertallet i regionen. De sier at Israel bør føle seg som en monoritet. De sier rett ut, og har rett: Det arabiske folket har 22 land og teller omtrent 300 millioner mennesker. Talsmenn for de israelske araberne håper – og sier rett ut – at araberne før eller siden vil fjerne Israel. De sier at Israel er i krig med hele den arabiske verden, unntatt Egypt og Jordan. Også i Egypt og Jordan er det antisemittisme. Regjeringene har undertegnet fred med Israel. Men mediene inneholder antisemittisme hver dag, uke etter uke. Zions vises protokoller er høyst nærværend.
Israel lever hele tiden med dobbelt snakk. Det er ikke lett å være araber i Israel i en slik situasjon
4. Muslim De 300 millionene arabere utgjør omtrent 1/5 av verdens muslimer. For det meste er de fiendtlige mot Israel. De er forresten også fientlige mot Vesten. Bin Laden sier at muslimene vil ødelegge Vesten og jøden.
Det er 57 muslimske land, med 1,5 milliarder mennesker, i Asia og Afrika. De er blitt den nye fienden. Og for oss israelere er dette meget konkret. Ahmadinejad i Iran har uttalt seg om å ødelegge Israel. Iran er ikke arabisk, men likevel en bitter fiende av Israel. "Israel bør slettes fra kartet," sier Iran rett ut. Araberne sier det litt mindre rett ut fordi de vet at det ikke er populært i Vesten. Men de tenker og handler grunnleggende på samme måt.
Europa begynner å forstå det når de selv kommer i en lignende situasjon. Den islamske trusselen er over hele verden. Det sier islamisene rett ut. Umar Bakri har bodd i Storbritannia. Britene har vært de mest liberale i Europa i forhold til muslimer. Men han sier: "Jeg kom til Storbritannia ikke for å bli forandret, men for å forandre det." Han sier at om 20 år vil Islams flagg vaie over Downing Street 10 (statsministerboligen i London). Han har rekruttert britiske muslimer og lært dem opp i Afghanistan. Så kom terroraksjonen på metroen. – Mønsteret gjentar seg overalt. De fire "sirklene" forteller noe om israelernes dilemmaer. Araberne vil ha sine rettigheter – større enn i noe arabisk land. De kan forbanne hvem de vil i Knesset. Hadde de sagt noe slikt om de styrende i noe arabisk land, ville de blitt halshogd. I Israel vet vi konsekvensene hvis vi ikke tar kontroll over sakene. Men problemet koker under overflaten. En dag vil det blåse opp. I liberale demokratier, som Norge, handler regjeringene som brannmenn: De vil slokke branner. Ingen tenker 20 år fram. Bare totalitære land tenker langsiktig. I liberale demokratier er tidshorisonten 4 år, frem til neste valg. Derfor treffer de ingen radikale tiltak mot store problemer. Terroristene er ikke kriminelle. De er forpliktet på en ideologi og følger den. De er ikke ute for å tjene penger. Men de er villig til å ofre alt
Romerriket På 300-tallet beleiret vandalene Roma. Roma var kultivert. Men vandalenes konge sa den udødelige setningen: "Hærfanget i Roma tilhører ikke dere bortskjemte, late. Det tilhører oss som er villige til å dø." Og vandalene tok byen og erobret den. Islam beleirer både Europa og Israel. De skiftende regjeringene hos oss går ikke til røttene på problemene. De sender den varme poteten videre til neste regjering. Det er altså ikke et isolert problem for Israel. Det er en del av det verdensvide bilde av beleiringen fra den islamske verden. Det kom flere spørsmål fra salen. Ett av dem var: Du har skissert mange problemer. Kan du si noe om løsninger? Svar: Livet er ikke så enkelt som at det er en kolonne med problemer og en kolonne med løsning på alle problemene. Det er mange problemer vi bare må lære oss å leve med, og der utfordringen er å begrense skadene. Titusener av mennesker dør i trafikken hvert år, og mange flere blir skadet. Vi har narkotika-problemet. Det er mange andre problemer også som ikke har noen løsnin.
Det samme gjelder disse sakene. Det er ingen løsning. Vi må forsøke å redusere faren, redusere profilen på konflikte.
Når det gjelder innvandring, er "familiegjenforening" det som fører til størst innvandring. Hvis en enkelt innvandrer kommer, så har 10 familiemedlemmer til kommet på noen få år. Og så skal også de "forenes" med nye familiemedlemme.
I den islamske verden dobler befolkningen seg på 10-15 år. Europeerne på den andre siden får få barn. [I flere land er det liten eller ingen befolkningsvekst eller nedgang.] Europa dreper seg selv demografisk. Europeerne bør få flere bar.
