Det følgende bygger på en artikkel i Jerusalem Post 15. juni 2004 av Nir Boms og Reza Bulorchi.
I de senere årene har somrene i Iran vært kjennetegnet av opptøyer, streiker og offentlige protester – og av at regjeringen slo hardt ned på dette. Det ser ikke ut for å bli annerledes i år heller.
Noen studenter er blitt tatt fra sine studenthjem av sivilkledd politi. Mange andre har fått arrestordrer. I slutten av mai ble det meldt at arrestasjonsbølgen av studenter i hele landet skapte frykt og usikkerhet på universitetene. Så sent som i fjor ble flere henrettet for det som hos oss er lovlig bruk av ytringsfriheten.
Ikke minst kvinner er målet for arrestasjonsbølgen. Mange blir tatt på grunnlag av vage anklager om «sosial korrupsjon». Anklagen rammer ikke minst dem som ikke kler seg ifølge forskriftene. Andre tiltalepunkter kan være at de «fører krig mot Gud» eller «forderver jorden». Det er vagt nok til at det kan brukes om det meste av det som mullahene ikke liker.
Tortur
Irans grunnlov forbyr tortur, og forbudet er presisert en rekke ganger, senest nå i mai. Men spørsmålet er jo da hva man mener med tortur. I Iran er «religiøs straff» ikke regnet som tortur. Det omfatter slike straffemetoder som pisking, å kutte av armer eller bein, å stikke ut øynene, å stene folk til døde. For fengslede er det noe som kalles tazir, som kan innebære alt fra pisking til elektrisk sjokk. Det regnes heller ikke som tortur.
Demonstrasjoner
Tross brutale metoder til å bekjempe det frie ordet, vil demokrati-forkjempere ute på gatene igjen denne sommeren også. Det er på tide at Vesten aktivt styrker de kreftene som arbeider for demokrati i Iran.