Motsetningene mellom sunni- og shia-muslimer har økt kraftig i den senere tid. Arabiske ledere puster til ilden. Iran blir styrket. De arabiske statene, styrt av sunni-muslimske ledere, blir svekket – ikke minst fordi de avviser reelle reformer.
Kilden til denne artikkelen er en artikkel i Jerusalem Post 24. april 2004 av Barry Rubin. Han er en israelsk forsker.
I 1979 styrtet shia-muslimer sjahen og tok makten i Iran. Det førte til bekymring i de arabiske landene, som alle var styrt av sunni-muslimske ledere.
Dette var en av de viktigste grunnene bak Iraks angrep på Iran i september 1980, noe som førte til en blodig krig mellom de to landene i 8 år. Arabiske Golf-stater gav Saddam Husseins Irak milliarder av dollar for å forsvare også dem. I 1982 hadde Iran i en periode stor militær framgang. Det førte til en følelse av panikk i arabiske naboland som Jordan. Men så stabiliserte fronten seg, og krigen sluttet omsider med hundretusener av drepte.
«Ingen konflikt»
De fleste muslimene har benektet [overfor Vesten] at det er noen konflikt mellom sunni- og shia-muslimer, ifølge vår kilde-artikkel. Vi opplevde noe av det selv i 2003, da vi brakte artikkelen Religiøs diskriminering i Saudi-Arabia. Da fikk vi flere e-poster fra norske muslimer som skrev at det ikke stemmer at shia-muslimer blir diskriminert.
Arabisk krise
Sunni-muslimene er svekket. De arabiske lederne nekter å gjennomføre de nødvendige reformene, både med hensyn til borgerrettigheter, økonomi og en pragmatisk holdning overfor Israel og Vesten.
Forfallet, mange steder nærmer det seg et sammenbrudd, kan man se i nesten alle arabiske land. Regimene holder seg ved makten ved demagogi, arabisk nasjonalisme og frykt for at islamister skal få makten.
Den arabiske ligaen (en samarbeidsorganisasjon for over 20 arabiske land) holdt nylig toppmøte i Kartoum i Sudan. Møtet fikk ingen oppmerksomhet. Ingenting av betydning ble vedtatt, verken om reformer, islamister, konflikten med Israel, Irak-spørsmålet, Irans arbeid med å skaffe seg atomvåpen eller noe annet viktig tema. Møtet klarte til og med å unngå krisene i vertslandet Sudan, hvor titusener er drept og hvor millioner er drevet på flukt.
Konflikten i Irak
I Irak var det et brutalt regime under Saddam Hussein. Men det var stabilt. Da den amerikanske invasjonen fjernet dette regimet, ble konfliktene mellom sunni- og shia-muslimer synlige. For det er ikke den amerikanske invasjonen som er årsaken til problemene. Hvis sunni-muslimene i Irak, som var vant med å ha kontrollen, vil godta et flerkulturelt samfunn og forhandle for å få en best mulig løsning innenfor den rammen, ville det ikke ha vært en slik vold som vi ser nå mellom de ulike gruppene.
Situasjonen er tre års terror fra sunni-muslimenes side mot shia-muslimene. (Sistnevnte har riktignok noen ganger slått tilbake.) Det er vanskelig å finne logikken i sunnienes oppførsel. For dersom de framprovoserer full krig, vil de tape – shia-muslimene er langt flere.
De arabiske landene
De arabiske regimene har tatt parti for sunni-muslimene. Saudi-Arabia gir opprørerne penger, jordanere deltar på deres side i kampene og Syria støtter terroristene på alle måter.
Sunni-araberne opptrer slik at shia-muslimene blir drevet i armene på Iran. Noen sunni-muslimer går så langt som til å benekte at shia-muslimene er muslimer i det hele tatt. Og den slags ytringer blir stort sett møtt med taushet (og dermed en viss tilslutning) fra religiøse og politiske ledere i andre arabiske land. Den egyptiske presidenten, Hosni Mubarak, har sagt: «Shia-muslimene er alltid lojale mot Iran. De fleste av dem er lojale mot Iran og ikke mot de landene de bor i.»
Dette blir opplevd som utrolig provoserende av det shia-muslimske flertallet i Irak, ikke minst tatt i betraktning at de fleste som kjempet og døde på Iraks side i krigen mot Iran, var shia-muslimer.
De fleste irakiske shia-muslimene har hittil regnet Iran som et vennligsinnet land. Men de har også regnet seg selv som gode arabere (Iran er ikke arabisk), og de har vært interessert i selv å ha kontrollen over sitt eget land.
Men nå opptrer sunni-muslimene på en måte som kan omgjøre mer kompliserte stridigheter til en borgerkrig mellom sunni- og shia-muslimer i den arabiske og kanskje den muslimske verden. Det kan bli svært ødeleggende. Hvis Iran får atomvåpen, kan det bli enda farligere.
