Neste år vil den arabiske verden tjene 5,4 billioner kroner bare på eksport av olje. Inntektene skaper en ny maktbalanse i Midtøsten, mener Sever Plocker. Yedioth Aharonoth-spaltisten skriver 5. november om såkalte "svarte penger". Med det mener han inntekten fra det vi i Norge kaller "Det svarte gullet", altså oljen. I Midtøsten er olje svært viktig for økonomien. Mange arabiske land har enorme oljereserver, faktisk flere av de største i verden. Under en konferanse for Det internasjonale pengefondet i Washington nylig, ble man presentert tall som viste at arabiske oljenasjoner i gjennomsnitt tjener 3,23 billioner årlig på eksport av olje. I årene 2003-2006 hadde man en samlet inntekt på svimlende 11,3 billioner "svarte" kroner. (En billion er tusen milliarder.) Seks ganger mer Sannsynligvis vil de samme nasjonene i år eksportere råvaren for til sammen 3,77 billioner. Og skulle oljeprisen stige til 100 dollar fatet, som mange eksperter tror, vil man komme helt opp i 4,6 billioner kroner. Men det stopper ikke der. For i 2008 vil man etter all sannsynlighet bryte den magiske grensen på 1 billion dollar, altså 5,4 billioner norske kroner – på et eneste år. Vi kan sammenlikne disse tallene med Israels bruttonasjonalprodukt (BNP) på 915 milliarder kroner i året. Da ser vi at de samlede arabiske inntektene på olje alene, er seks ganger høyere enn Israels totale verdiskapning. Saudi-Arabia er ikke uventet landet som tjener mest, med sine 1,35 billioner i årlige inntekter. Litt lenger bak følger Emiratene med rett i overkant av Israels BNP og Iran med 540 milliarder kroner i oljeinntekter. I løpet av de seks "godårene" 2003-2008, vil den arabiske verden eksportere for 21,5 billioner i olje. Det er ufattelig store beløp. Hva skjer med pengene? 60 prosent av disse inntektene vil brukes til å finansiere de ulike regjeringers enorme forbruk. I 2008 vil den samlede importen hos nasjonene nå en verdi av 3,2 billioner kroner. De siste 40 prosentene spares ved å investere i utenlandsk valuta. Til nå har man klart å samle opp 6,5 billioner kroner, men med de høye oljeprisene vil denne summen øke betraktelig i fremtiden. Hva har så denne rikdommen gjort med befolkningen generelt, kan man spørre seg. Plocker lister opp noen punkter: -BNP per innbygger har doblet seg siden oljeprisene begynte å skyte i været. – De arabiske regjeringene har klart å kvitte seg med det meste av utenlandsgjelden. – Børsmarkedet har skutt i være.
– Fattigdommen er kuttet ned med 25 prosent. – Forventet levealder har økt med seks år. – 90 prosent har fått tilgang til rent vann og elektrisitet. – Den naturlige vekstraten er den høyeste i hele verden. Hva blir resultatet? Disse enorme pengebeløpene er med å forme Midtøsten, men kanskje ikke helt som Israel kunne ønsket seg. De muslimske landene er ikke lenger avhengige av Israels hjelp for å kunne integrere seg i verdenssamfunnet. "Verden banker på deres dør nå", skriver forfatteren. Den arabiske makten vil øke stødig år for år, nå som pengene renner inn som aldri før. Og det er nå Plocker kommer til sitt poeng: Dersom Israel skal ha mulighet til å henge med i denne utviklingen, trengs innovasjon. De må selv ha tilgang til denne enorme rikdommen. Dette kan kun skje gjennom en løsning på konflikten med palestinerne. Slik vil forholdet til nabolandene bli normalisert og handelen med dem kan begynne for alvor. De som heller vil beholde bosetninger på Vestbredden, fremfor å sikre seg nyopprettede diplomatiske og økonomiske forbindelser med land som Saudi-Arabia og Libya, er anti-zionister, mener Plocker. For de har ikke forstått noen ting av hva maktbalanse i Midtøsten går ut på, og er villige til å sette hele nasjonens eksistens i fare.
