Middle Eastern Studies Association (MESA) er en fagorganisasjon for Midtøsten-studier, hvor akademikere kan være medlem og utdanningsinstitusjoner kan være tilknyttet. Organisasjonen har lenge vært dominert av anti-israelske krefter, og på nyåret var det klart at et vedtak om akademisk boikott av Israel var på vei i organisasjonen.
I den forbindelse sendte MIFF Sverige et brev i januar til Centre for Advanced Middle Eastern Studies (CMES) ved Universitetet i Lund. CMES har institusjonelt medlemskap i MESA.
I brevet påpekte MIFF at BDS-bevegelsen har som mål å isolere og demonisere Israel, og å tvinge landet til å gi opp rettigheter som andre stater har. Vi krevde at CMES trekker seg fra MESA dersom det skulle bli noe boikottvedtak.
Allerede samme dag kom et positivt svar fra Lund: «CMES har aldri støttet akademisk boikott av israelske forskere og CMES støtter derfor ikke denne resolusjonen.»
I MESA er det nå avholdt en elektronisk avstemning blant medlemmene, og 768 medlemmer stemte for akademisk boikott. Kun 167 medlemmer stemte imot.
MIFF tok på ny kontakt med CMES for å høre hvordan de ville forholde seg etter vedtaket.
– Etter MESAs avstemning har CMES bedt om å trekke seg som institusjonelt medlem fordi CMES aldri har støttet akademisk boikott av israelske forskere, svarte professor Karin Aggestam og professor Ronny Berndtsson ved CMES.
Les mer om saken på nettsiden til MIFF Sverige.
– Gratulerer med en prinsippfast avgjørelse og godt arbeid av MIFF Sverige, skriver UK Lawyers for Israel i en Twitter-melding. MIFFs første brev ble skrevet i samarbeid med UK Lawyers for Israel.
2 kommentarer
Gjennom mange år har Israel i akademiske kretser ubegrunnet vært utsatt for særbehandling, det vil si i negativ retning. Fram til 1967 var staten Israel sett på som et kjært barn innen den politiske venstreside og fagbevegelsene i både Norge, Sverige og ikke minst Danmark. Etter at den Israelske stat har vist seg stadig å måtte kjempe mot terrororganisasjoner, er sympatien av en eller annen grunn svunnet hen; nå er det terrororganisasjonene som har overbevist venstrevridd akademia i den vestlige verden, og resultatet er at Midtøstens eneste rettsstat og demokrati er mer og mer utsatt for svertekampanjer ved universiteter og høyskoler. De ansatte innen akademia er ikke salong-feig uten at Israel er i fokus som paria. Virkeligheten er snudd på hodet. En anstendig velferdsstat i Midtøsten blir satt i bås med røverstater av vesentlige deler av akademia.
Det er ufattelig at akademia i Sverige er kommet så skjevt ut i sin Midtøsten-forskning.
Det er imidlertid ingen grunn til å være fornøyd med tingenes tilstand innenfor de samme akademiske forskningsinstitusjoner i Norge.