I følge lekkasjer i israelsk presse går statsminister Ehud Olmert svært langt i å gjøre kompromisser før det planlagte toppmøtet i november. Men kan palestinerne gi noe i retur?
I en fremtidig fredsavtale vil Israel trekke seg ut av nesten hele Vestbredden, inkludert arabiske bydeler i Øst-Jerusalem, rapporterte Nahum Barnea og Shimon Shiffer i Yedioth Aharonoth 7. september.
Tilbaketrekning
I følge lekkasjer fra forhandlingene som nå pågår, vil grensen i det store og hele følge traséen til sikkerhetsbarrieren og legge mellom tre og åtte prosent av Vestbredden på israelsk side. Store bosetningsblokker som Ariel og Maale Adumin vil bli annektert av Israel, mens bosettere må evakuere tettsteder som Karnei Shomron, Beit El, Ofra, Tel Zion og mange andre.
I bytte for områdene som Israel annekterer, vil Israel tilby erstatningsland. Det er mulig at en palestinsk-kontrollert passasje mellom Vestbredden og Gaza-stripen vil inngå i denne avtalen.
En eventuell israelsk tilbaketrekning er betinget av at palestinerne oppfyller de første kravene i veikartet om å avvæpne og bekjempe terrorgrupper. Israel på sin side lover å trekke sine styrker tilbake fra palestinske byer og evakuere illegale utposter.
Jerusalem
Når det gjelder Jerusalem, skal partene legge opp til å følge Bill Clintons fredsplan fra år 2001. Øst-Jerusalem vil bli delt mellom Israel og et fremtidig Palestina, og de hellige stedene i Gamlebyen kommer under delt eller internasjonal kontroll. Ramon skal ha lovet å overføre tre arabiske bydeler i Øst-Jerusalem til de palestinske selvstyremyndighetene straks en avtale er undertegnet.
Flyktninger
Et hovedproblem i tidligere forhandlinger mellom Israel og palestinerne har vært statusen til araberne som ble flyktninger da Israel ble opprettet i 1948. I følgeYedioth Aharonoths artikkel skal ingen flyktninger få komme tilbake til Israel, bare til en fremtidig palestinsk stat. Det vil bli etablert et internasjonalt fond for å støtte flyktningenes rehabilitering.
Så langt bygger denne artikkelen på Barnea og Shiffers opplysninger. Tzahi Moshe, som er talsmann for Ramon, vil ikke kommentere Yedioth Aharonoths artikkel. Den palestinske informasjonsministeren Riad Malki avviser at det har vært noe møte mellom Ramon og Fayyad eller noen andre palestinske regjeringsmedlemmer. Liknende lekkasjer har kommet frem i andre israelske medierapporter uten at det er benektet av statsminister Ehud Olmert eller hans nærmeste medarbeidere.
– Grunn til bekymring
5. september satte Evelyn Gordon i Jerusalem Post ord på bekymringen som mange israelere, i sær på høyresiden, opplever på bakgrunn av Olmerts mulige kompromisser.
– Du vet det er grunn til å bekymre seg når en «fredsprosessor» som utenriksminister Tzipi Livni mener sjefen går for langt, og for raskt, skriver Gordon. Livni har advart mot å ha for store forhåpninger til det internasjonale toppmøtet. «Jeg tror ikke på å holde et billigsalg av Israels verdier,» skal Livni ha sagt.
Olmert møter også økende motstand internt i Kadima-partiet, fra Knesset-medlemmer som opprinnelig kom fra Likud og Arbeiderpartiet.
Advarer mot nytt Camp David
Gordon mener prosessen som nå er i gang minner om Camp David-forhandlingene sommeren 2000.
– Vi vet alle hvor det endte med Camp David: Israel gjorde omfattende innrømmelser (…), som så ble startpunktet for de neste runder av forhandlinger, pluss en terrorkrig som har drept 1.133 israelere siden september 2000, skriver hun.
Hva kan Mahmoud Abbas gjøre?
Selv om Olmert skulle gjøre for mange og for raske innrømmelser, er den andre delen av problemet hva PA-formann Mahmoud Abbas kan gi i retur, argumenterer Gordon. En fersk meningsmåling blant palestinerne gir ikke mye håp til Abbas om å vinne støtte på hjemmebane for fredsavtalen som Yedioth Aharontohskisserer.
For det første krever nesten 70 prosent av palestinerne at alle flyktninger og deres etterkommere får flytte tilbake til Israel. De avviste alle de andre alternativene som meningsmålerne fra Jerusalem Media and Communications Centre (JMCC) foreslo – nemlig økonomisk kompensasjon, reetablering i Palestina og returrett for en liten andel flyktninger til Israel.
– En politisk svak leder som Abbas kan ikke motsette seg et så stort flertall, mener Gordon.
Kravet fra det palestinske flertallet vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat. Ingen israelsk regjering vil kunne tillate at 4,4 millioner palestinere flytter inn i Israel. Selv Meretz, som er yttert til venstre i israelsk politikk, har kalt det «selvmord«.
For det andre viste meningsmålingen at 82 prosent av palestinerne går imot at Israel får beholde noen bosetningsblokker på Vestbredden. Alle israelske regjeringer har insistert på å beholde bosetningsblokkene, både av sikkerhetsmessige [distanserer palestinsk-kontrollerte områder fra store israelske byer] og økonomiske årsaker [ca. 80.000 bosettere må evakueres i stedet for 260.000].
For det tredje viste JMCC-målingen at 94 prosent av palestinerne avviser noen slags israelsk kontroll av Tempelplassen, inkludert Clintons plan som skulle gi muslimene suverenitet over Tempelplassen og Israel suverenitet under bakken.
– Suverenitet «under Tempelplassen» er fullstendig meningsløst. Dersom palestinerne kontrollerer Tempelplassens overflate har ikke israelerne tilgang til «undersiden» og kan heller ikke stanse palestinerne fra å gjøre hva de vil med den, kommenterer Gordon.
Pessimist
Evelyn Gordon ser pessimistisk på fremtiden, og mener det er best at Israel stanser kompromissene som nå er på gang.
Dersom samtalene slår feil som i 2000/2001, kan det føre til et nytt oppsving i palestinsk terror, advarer hun.
Dersom en avtale blir undertegnet, vil palestinerne forvente rask implementering, mens Israel, på bakgrunn av den stadige palestinske terroren, vil insistere på utsettelser. Dette vil til syvende og sist gi de samme konsekvenser som ingen avtale: frustrerte palestinske forventninger og økt terror.
– Hvis vi vil få økt terror uansett, bør vi i det minste unngå å selge oss billig, avslutter Gordon.