Israels statsminister Benjamin Netanyahu har de siste dagene gjentatt sin oppfatning om at alternativet til den inngåtte atomavtalen mellom verdensmaktene og Iran ikke nødvendigvis ville være å droppe en avtale, men tvert imot å få til en mye bedre avtale. Rammeavtalen som ble inngått 2. april mellom Iran og de fem faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd samt Tyskland er ”en drøm for Iran og et mareritt for verden”, mener han.
Seks krav
Da etterretningsminister Yuval Steinitz møtte pressen mandag ettermiddag, la han fram seks konkrete krav til forbedringer av avtalen. Kravene handler om å redusere Irans tilgang på anrikning av uran for å forlenge tiden de vil trenge for å oppnå atomvåpenkapasitet ved et avtalebrudd, og om å få bedre innsyn i Irans tidligere og nåværende atomutviklingsaktivitet. Her er kravlisten fra Steinitz, slik den ble gjengitt av Times of Israel:
– Forbud mot videre forskning og utvikling på avanserte sentrifuger for anrikning av uran.
– Betydelig reduksjon i antallet eksisterende sentrifuger som Iran får ha i beredskap, da disse vil bli stående klare til å tas i bruk dersom Iran en dag bestemmer seg for å bryte avtalen.
– Nedleggelse av det underjordiske anrikningsanlegget Fordo.
– Åpenhet og ærlighet fra Irans side om hva som tidligere har foregått av atomutvikling med militære dimensjoner.
– Utenlands lagring av Irans eksisterende beholdning av lavanriket uran.
– Sikring av full tilgang til internasjonale inspeksjoner av Irans atomanlegg når som helst og hvor som helst.
Ti spørsmål
Departementet hans har publisert en liste med ti kritiske spørsmål til den inngåtte rammeavtalen:
- Hvorfor vil man umiddelbart fjerne sanksjoner som det tok årevis å innføre, slik Iran krever? Dette vil ta bort det internasjonale samfunnets viktigste pressmiddel når avtalen skal settes i verk, og gjøre det mindre sannsynlig at Iran fortsetter å samarbeide.
- Når man tar i betraktning Irans historie med å skjule uklarert atomaktivitet, hvorfor inneholder ikke rammeavtalen et klart uttrykt krav til at Iran må akseptere inspeksjoner ved alle anlegg der det har vært mistanker om at det har foregått atomvåpenproduksjon? Hvorfor skal ikke inspektørene kunne gjøre inspeksjoner hvor som helst, når som helst?
- Vil Iran noen gang bli presset til å stå ærlig fram og innrømme sitt tidligere arbeid for å utvikle atomvåpen?
- Hva vil skje med Irans lager av anriket uran?
- Hvorfor skal Iran få lov til å fortsette arbeidet med forskning og utvikling av sentrifuger som er enda mer avanserte enn dem de har i dag?
- Hvorfor nevner ikke rammeavtalen Irans interkontinentale ballistiske missilprogram, som kun har til formål å bære atomstridshoder?
- Hvor effektivt vil sanksjonene kunne gjeninnføres dersom Iran bryter rammeavtalen?
- Hva slags budskap sender rammeavtalen til andre stater, både i regionen og ellers i verden, når man gir så store innrømmelser til et regime som i årevis har forbrutt seg mot resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd? Hvorfor skulle ikke dette bli oppfattet som en oppmuntring til atomutvikling?
- Rammeavtalen ser ut til å ha mye til felles med avtalen man i sin tid inngikk med Nord-Korea. Hvordan skiller dette seg fra det som skjedde i Nord-Koreas tilfelle? (USA inngikk en avtale med Nord-Korea i 1994 som skulle bremse landets atomprogram tilstrekkelig til at de ikke ville få atomvåpen, men 12 år senere gjennomførte de en atomprøvesprengning og i 2009 kunngjorde regimet at de hadde utviklet atombombekapasitet.)
- Hvorfor stilles det ikke krav til endringer i Irans adferd når sanksjonene løftes for ti år? Ifølge rammeavtalen vil Iran kunne fortsette å være verdens fremste statlige sponsor av terrorisme, og likevel få fjernet alle restriksjonene. Restriksjonene burde i stedet fjernes samtidig som Iran avslutter sin aggresjon i Midtøsten, sin terroraktivitet over hele verden, og sine trusler om å utslette Israel. En forbedret avtale burde stille disse kravene.
”Ved å heve sanksjonene og ta bort de største restriksjonene på Irans atomprogram i et tiår, åpner denne rammeavtalen Irans vei til atombomben”, konkluderer dokumentet.