Spørsmålet som nå reises i Amit Segals nyhetsbrev er hvor en slik ambassade kan plasseres – midt i en by hvor gater, plasser og institusjoner bærer navn etter terrorister som har drept jøder. Segal er en av Israels mest velinformerte journalister.
Skal Frankrikes ambassade legges i et eksisterende bygg i Ramallah sentrum – hvor det allerede finnes plasser og skoler oppkalt etter selvmordsbombere? Skal det velgee et bygg nær Mukata’a, hovedkvarteret til Den palestinske selvstyremyndigheten, hvor Yasser Arafats minnesmerke er en sentral attraksjon? Blir det en ny tomt utenfor bykjernen, i et område som i dag brukes til arrangementer som hedrer såkalte “martyrer” – i realiteten terrorister som har drept israelske sivile?
– Samme hvor Frankrike bestemmer seg for å plante flagget sitt, vil det ikke være langt fra et sted hvor noen som trodde jødisk blod var billig blir hedret. Det eneste spørsmålet er om Macron bryr seg nok til å legge merke til det, kommenterer Segal.
Ramallah fremstår som en by hvor jødemordere får ære og opphøyes som forbilder. Det finnes gater some er oppkalt etter Dalal Mughrabi, kvinnen som sto bak massakren på Israels kystvei i 1978, og skoler som bærer navn etter andre terrorister. Å etablere en fransk ambassade her vil derfor bli sett som å akseptere og indirekte legitimere denne kulturen.
Ofer Bronchtein er den franske presidentens rådgiver for konflikten mellom israelere og palestinere. Torsdag 28. august hevdet han til Kanal 12 at 7. oktober-massakren «ikke ville funnet sted dersom det var etablert en palestinsk stat». Segal og de aller fleste andre israelere har vanskelig for å tro ham.
