Under 1. verdenskrig invaderte den russiske hæren et område i det som i dag er det østlige Tyrkia. Etter 2. verdenskrig forlangte Sovjetunionen å få kontroll over det tyrkiske stredet fra Svartehavet og inn til Middelhavet, Bosporos. USA fikk forhindret det.
Gjenopplive det osmanske riket?
I midten av september 2011 hadde den russiske avisen Pravda en artikkel med overskrifta Tyrkia ønsker å gjenopplive det osmanske riket. (På engelsk heter det Ottoman.) Artikkelen tar opp hvordan tyrkerne forsøker å få innflytelse hos muslimene i Bosnia. Det er følsomt for russerne, som er alliert med serberne (som ofte har vært de bosniske muslimenes motstandere).
Tyrkerne bygger seg opp til å kreve områder som det mistet da det osmanske riket brøt sammen etter at Tyrkia var på den tapende siden i 1. verdenskrig, skriver Pravda. Artikkelen forutser at Tyrkia vil øke sin aktivitet i Kaukasus [som delvis ligger i Russland] og Krim [som tilhører Ukraina].
Den tyrkiske utenriksministeren, Alunet Davutoglu, har snakket om at det osmanske riket var en «suksess-historie» og bør «gjenoppfinnes». Han har snakket om Balkan, Kaukasus og Midtøsten som tyrkiske «innflytelsessfærer». Dette er da en direkte utfordring av Russland og stater som russerne betrakter som venner.
Trusselen blir ikke mindre, sett fra russisk side, av at i store deler av Russland bor det folk som snakker språk som er beslektet med tyrkisk. Og på samme måte som tyrkerne er de fleste av dem sunni-muslimer. Det gir i utgangspunktet tyrkerne store muligheter for innflytelse. Mens de iranske lederne, som er shia-muslimer, har hatt det vanskeligere i så måte.
IHH
Den umiddelbare grunnen tyrkerne har gitt nå i 2011 for å ha et konfliktfylt forhold til Israel, er episoden den 31. mai 2010 i Middelhavet, da israelske marinesoldater bordet en rekke skip som var på vei til Gaza. På ett av skipene, Mavi Marvara, var det aktivister som angrep de israelske soldatene med jernstenger og andre våpen. Israelerne måtte skyte i selvforsvar, og 9 aktivister ble drept. Det viste seg at de tilhørte den islamistiske organisasjonen IHH.
En av aktivistene i IHH deltok i 1996 i et terrorangrep på ei russisk ferge i Svartehavet. Hensikten med angrepet var å få frigitt tsjetjenske terrorister som satt i fengsel i Russland. Grunnleggerne av IHH var frivillige i en muslimsk brigade som kjempet mot russernes serbiske allierte i den bosniske krigen. Medlemmer av IHH har kjempet i Afghanistan, Bosnia og Tsjetjenia. Mange av styremedlemmene i IHH har vært aktive i det herskende partiet i Tyrkia, Erdogans AKP.
Kypros
Regjeringen på Kypros [den greske delen i sør] inngikk nylig avtale med selskapet Noble Energy, som har hovedkontor i Texas i USA og som også Israel bruker til leting etter og utvinning av olje og gass i Middelhavet. Den tyrkiske ministeren for EU-saker, Egemen Bagis, gav beskjed om at dette ville Tyrkia ikke finne seg i. Den tyrkiske marinen kunne blande seg inn for å stanse arbeidet, «det er slikt vi har marine til».
Resultatet var at den russiske utenriksministeren offentlig gikk ut og støttet at Kypros har rett til å utvikle sine ressurser i Middelhavet. Og Kypros beskrev Russland som «et skjold mot truslene fra Tyrkia».
Konklusjon
Situasjonen er ikke så spent at det er fare for krig mellom Russland og Tyrkia i overskuelig framtid. Men gamle motsetninger er i ferd med å blusse opp, og det er ikke bare israelerne som blir provosert av arrogansen fra Ankara. Tyrkia kom nylig med trusler mot EU om hva som vil skje hvis Kypros får sin tur til å være presidentskap for EU i 2012 (det går på rundgang mellom alle medlemmene). Tyrkerne opptrer som en elefant i en glassbutikk.
Israels utenriksminister, Avigdor Lieberman, satte som så ofte før saken på spissen: Det beste PR-tiltak Israel kunne foreta, ville være å kjøpe tid på alle TV-kanaler og la Tyrkias statsminister Erdogan snakke der hele dagen og hele natta, sa Lieberman.
Tyrkerne kan ha vekket den sovende, russiske bjørnen.
Kilde: En artikkel av Dore Gold i den israelske avisen Israel Hayom 23. september 2011. Gold er leder for The Jerusalem Center for Public Affairs, som stadig utgir gratis stoff om Israel, Midtøsten og emner med tilknytning til dette. Du kan finne det på internett.
