Journalist Nir Cohen i Yedioth Aharonoth var tilstede under en arabisk demonstrasjon i Bazel-gaten i Tel Aviv 1. februar, til støtte for det egyptiske folk. Rundt 20 mennesker var møtt opp. De sang sanger som fordømte president Hosni Mubarak og gikk opp utenfor Egypts ambassade i byen og ropte slagord.
Fra et smertefullt sted
En opprørt mann begynte plutselig å forstyrre de rolige protestene da han gikk og bannet og ropte for seg selv i veibanen. «Mubarak er en jævel! Jeg håper han dør,» skrek han.
– Det var lett å se at i motsetning til slagordene som ble ropt av de andre, kom mannens banneord fra et smertefullt sted, forklarer Cohen.
Politimenn kom til for å få roet ned mannen. Arrangørene gjorde det klart at «han er ikke en av oss». Han «kom for å lage oppstyr», hevdet de. Politiet tok han til side og ba ham roe seg ned.
– Jeg er en egypter! De ødela livet mitt. Mine brødre er på sykehus i Egypt. La meg være i fred, skrek han til tjenestemennene.
14 år i Israel
Kort tid senere møtte Cohen ham på et gatehjørne i Tel Aviv. «Jeg er egypter, i motsetning til disse demonstrantene her,» sier Amir.
De to blir enige om å snakke over en kopp kaffe. Amir begynner å åpne seg og forteller sin fascinerende livshistorie.
– Jeg kom til Israel for 14 år siden. Jeg måtte rømme fra Egypt. De satte meg i fengsel for ingenting. Jeg rømte fra fengsel og kom til Israel via Sinai. Dersom jeg ikke hadde rømt, er jeg sikker på at jeg hadde dødd i fengsel, forklarer han.
Bror på sykehus
Mannen forteller at han har slitt med å sove de siste ukene. Synet av et Egypt i oppløsning har gjort det umulig for ham å fokusere på noe annet. Han sitter og ser på medierapportene på fjernsyn, dag og natt. Bekymringene blir ikke mindre når han får vite at broren hans er en av dem som ble såret under opprørene.
– I går snakket jeg med min far, som fortalte meg at min yngre bror ble skadet på Tahrir plass i Kairo. Tilstanden hans er kritisk og han er innlagt på sykehus. Da jeg fikk høre det ble samtalen avbrutt og jeg vet ikke hva som skjer med ham. Jeg blir helt gal, forteller Amir.
Torturert i flere dager
I 20 år har han hatt et svært anstrengt forhold til president Hosni Mubarak. Og det med god grunn.
– Jeg ble ikke født inn i en rik familie. Jeg vokste opp med å fiske i en landsby nær Alexandria. En dag spurte to rike venner meg om de kunne bruke en leilighet som tilhørte familien for et par dager. Jeg gikk med på det og gav dem nøklene, sier han.
– Fem dager senere kommer tjenestemenn fra Muhabarat (Egypts sikkerhetspoliti) og tar meg til fange, banker meg opp og sender meg i fengsel. Jeg var i en celle i flere dager uten mat og praktisk talt uten vann. Jeg ble torturert og ingen fortalte meg hva som var grunnen.
Venner satt fri
En uke senere ble han brakt inn på avhørsrommet. Amir ble overrasket over å finne hans to rike venner i samme rom. Da politiet avslørte at de hadde tatt med seg en jente til leiligheten de leide av ham og voldtatt henne ble han enda mer sjokkert. Amir ble beskyld for å være delaktig i ugjerningen.
– Da rettsaken begynte fikk jeg vite at mine to venner ble sluppet fri. Begge foreldrene deres var sentrale ledere, den ene i politiet og den andre i militæret. De brukte forbindelsene og rikdommen sin til å frigjøre deres sønner uten en rettssak, forteller Amir.
Ble syndebukken
– Da dette gikk opp for meg, som det har gjort for mange andre før meg, falt jeg i hendene til den korrupte egyptiske domstolen. Jeg ble klandret for å stå bak hele saken.
Amir ble dømt til 10 års fengselsstraff, i en av de tøffeste anstaltene i landet. «I Egypt er det bare pengene som snakker. Vennene mine kom med penger og ble frigjort, mens jeg ble etterlatt i en celle,» sier han frustrert.
– I tre måneder av de tre årene jeg tilbrakte i fengsel, ble jeg sperret inne i et forseglet svart rom. En type celle uten selv en eneste lysstråle, og den var oversvømt med kloakk. Fengselsvaktene bandt meg fast til en liten stang oppunder taket og gav meg elektriske støt gjennom vann, mens føttene mine ikke engang nådde til bakken. Det var stunder der jeg var sikker på at livet mitt var i ferd med å ta slutt, husker egypteren.
Måtte rømme
Etter tre år fikk hans far samlet sammen nok penger til å betale kausjon. Amir ble plassert i husarrest mens saken hans ble etterforsket på nytt.
– Det var klart at det kun var et spørsmål om tid før jeg ble sendt tilbake i fengsel, fordi vi ikke hadde mer penger å betale. Alle søstrene mine lever utenfor Egypt og min far forsøkte å få tak i falske dokumenter for å sende meg til Dubai eller Jemen. Problemet var bare at det tok så lang tid å få tak i slike dokumenter. Tid var ikke noe jeg hadde. Jeg måtte rømme.
Han rømte til noen familiemedlemmer på Sinai, men ble angitt til politiet av beduinske kollaboratører.
– På den tiden smuglet beduinene i Sinai kvinner og våpen over grensene. Jeg visste at jeg ikke hadde noe valg, så jeg betalte en av dem så han smuglet meg inn i Israel.
Ulovlig flyktning
I fjorten år har han levd som en ulovlig innvandrer i Tel Aviv og flyttet fra oppholdssted til oppholdssted. Han har ingen identitetspapirer. Etter at hans egyptiske pass utgikk for fire år siden gikk han til ambassaden for å få et nytt. Men det gamle ble konfiskert og han har aldri fått et nytt, noe som visst er svært vanlig for egyptere i Israel.
– Jeg har aldri skapt noen problemer og jeg lever et rolig liv. Jeg jobber hardt, forsikrer Amir.
Trakasserer familiemedlemmene
Hans familie har måttet betale en høy pris for å ha hjulpet sin slektning til frihet. Ofte blir de trakassert av egyptiske sikkerhetsstyrker.
– Livet i Egypt blir styrt av et regime som skremmer sine innbyggere, forklarer egypteren.
Amir får tårer i øynene når han snakker om sin 70 år gamle far.
– Da jeg ringte hjem og spurte hvordan han har det, ble han arrestert av egyptiske sikkerhetsstyrker umiddelbart og etterforsket i flere dager. De arresterte lillebroren min også, kun fordi han kontaktet meg og be meg sende ham klær og nødvendige ting som de ikke har i Egypt, sier Amir.
– Hver gang arresterte de et familiemedlem. Det rev meg i stykker på innsiden. Du må forstå at vårt politi ikke er som deres. De banker ikke engang på døren. De bare går inn i hjemmene og arresterer folk med vold. Det er slik det er i Egypt, som er grunnen til at folket er i gatene nå. Alle har fått nok, forklarer han.
– Klarte ikke stoppe meg selv
Det var på grunn av at det var så få egyptere som hadde stilt opp i demonstasjonen i Tel Aviv at han hadde oppført seg så rart, forklarer Amir. Synet av de israelske araberne, med sin egen agenda og interesser, fikk ham til å føle at dette ikke var hans demonstrasjon.
– Alt bare kom fram igjen og jeg klarte ikke stoppe meg selv. Mubarak ødela mitt liv og livet til 70 millioner mennesker. Tiden har kommet da han skal gå ned fra sin trone. Tiden er inne for det egyptiske folket til å bli satt fri, avslutter han.
