Se en gang til på kartet i toppen av artikkelen. Det viser hvilke landområder i verden som har lidd mest under død og konflikt fra 1945 til 2000. Det viser hvor 51 millioner mennesker er drept i krig og væpnet konflikt i en 55-års periode. – De arabiske og palestinske naboene til Israel er knapt synlige. (Libanon er et unntak, hvor over hundre tusen mennesker er drept, de fleste i borgerkrigen som raste fra 1970-tallet).
TIL REFLEKSJON: Oppdager du den lille lyse flekken nede til høyre i Middelhavet? Det er den eneste jødiske staten i verden. Det er den staten forfatteren Jostein Gaarder skrev hadde «massakrert sin egen legitimitet» med «skruppelløs krigskunst og motbydelige våpen». Konflikten som opprettelsen av Israel (1948) har skapt, er «kanskje det største moralske dilemmaet i vår tid», i følge «Midtøsten-ekspert» Nils A. Butenschøn (Drømmen om Israel, 1984, side 11). Da må vi spørre: Hvor mange av de krigsdrepte i landmassene på kartet har Israel det minste med å gjøre?
Israel har kjempet en rekke kriger de siste 60 år. Kartet over setter disse krigene i globalt perspektiv.
Her er et sitat fra artikkelen Om ulik mediedekning og annen rasisme:
«Når vi påpeker at alt det gale Israel måtte kunne beskyldes for, dekkes mange ganger så mye som mye verre handlinger fra naboenes og andres side, får vi et svar som er omtrent slik: Kan vi ikke kritisere Israel uten å kritisere alle andre samtidig?
Dette er en avsporing. Alle ville forstå det veldig godt dersom dette skjedde i Norge.
La oss si at vi deler befolkningen i Norge etter religion. La oss tenke oss at NRK, TV2, Aftenposten, Dagbladet, VG og de store regionavisene ble enige om at alt det gale muslimer gjør, skal dekkes langt sterkere enn det gale andre gjør. Alle trafikkulykker hvor en muslim har skylden, ble slått stort opp på forsiden med sterke bilder. Tilsvarende ulykker med etniske nordmenn og andre får i høyden en énspalter. Tilsvarende med mord og alt annet galt.
Alle ville forstå at en slik dekning er rasisme og er egnet til å piske opp hat, og er helt uforsvarlig.
Det er bare når det går ut over jødenes stat man ikke vil forstå dette.»
- La oss se på et tilsvarende kart kun for året 2002.
Størrelsen til landområdene blir fremstilt i relativ størrelse til antall drepte i krig og konflikter innenfor landområdet i forhold til totalt antall krigsdrepte i verden i år 2002. USA, Europa og Australia er redusert til tynne streker – fordi det ikke var noen krigsdrepte i disse områdene i år 2002. Israel og de palestinske områdene viser såvidt, mens Afrika har vokst langt utover sine grenser på grunn av brutale kriger og folkemord.
Kartet fra Worldmapper viser hvor de dødeligste krigene raste i år 2002. – Det var ikke i Israel, på Vestbredden eller Gaza-stripen. Antallet drepte israelere og palestinere til sammen utgjør mindre enn én prosent av antall krigsdrepte i 2002.
TIL REFLEKSJON: Hvordan tror du kartet ville sett ut dersom Worldmapper.org hadde fremstilt størrelsen til landområdene i relativ størrelse etter spaltemeter og sendetid i norske medier?
Israel og de palestinske områdene ville sannsynligvis vært større enn hele Afrika til sammen!
Tenk tilbake på år 2002. Det var intifadaens dødeligste år. Over 400 israelere og over tusen palestinere ble drept.
Palestinerne satte i gang en terrorkampanje uten sidestykke ved påsketider. Israel svarte med en omfattende anti-terror operasjon, som ble begynnelsen på en militær seier for Israel i intifadaen. (Siden den gang bidro Israels forsvarstiltak til å halvere antall drepte i terrorangrep i flere år som fulgte.)
Allerede mens kampene pågikk for fullt i april 2002 meldte MIFF at tapstallene i krigen på Vestbredden var «ekstremt lave». Samtidig meldte norske medier om blodbad, massakrer og «brutalitet uten sidestykke».
Ett år senere (i oktober 2003) så et flertall av EUs borgere på Israel som den største trussel mot verdensfreden. Kan det være på grunn av den store forfalskningen i mediedekningen? Kan det være fordi arabisk grusomhet blir systematisk fortiet? Kan det være fordi kriger og folkemord i Afrika og Asia blir mer eller mindre oversett?
I 2002 ble det drept 17 ganger flere mennesker i krig i Russland (først og fremst Tsjetjenia) enn palestinere i krig mot Israel. Det er fordi Israels krigføring er relativt skånsom.
I 2004 døde nesten dobbelt så mange i Kongo per uke som de som var drept i over 4 års krig mellom palestinerne og Israel. Det har ikke noen særlig interesse om folk i fattige land dør i stor skala dersom ikke jøder (eller kristne amerikanere) kan få skylden for det.
Bakgrunn om Worldmapper.org
Nettstedet Worldmapper.org ønsker å fremstille verden «som du aldri har sett den før». Landområder på verdenskartet blir forstørret eller forminsket relativt etter over 360 forskjellige måltall.
Med alle kart følger det grundig dokumentasjon av det bakenforliggende tallmateriale og PDF-plakater. På noen kart kan dataene være mangelfulle eller unøyaktige. Worldmapper er et samarbeid mellom akademikere fra Universitetet i Sheffield og Universitetet i Michigan.
Tallmaterialet 2002-kartet
Worldmapper.org har lagt data fra Verdens Helseorganisasjon til grunn for kartet. Omkring 172.000 mennesker ble drept i krig i løpet av 2002. Tallene for Gaza-stripen og Vestbredden bygger på en sammenstilling av israelske kilder og palestinske Røde Halvmåne. Disse tallene var noenlunde overenstemmende.
Tallmaterialet 1945-2000 kartet
Worldmapper.org har lagt Milton Leitenbergs forskningsarbeid på krigsdød til grunn for kartet. Han har beregnet at 51 millioner mennesker omkom i krig fra 1945 til 2000. Flere av tallene kan være omstridte, og enkelte folkemord er utelatt.
Relaterte artikler:
Israelere og andre kjeltringer
Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.
– Sammenliknet med himmelen, menneskerettigheter og høye idealer, står Israel i et dårlig lys. Men sammenliknet med realitetene i denne verden i alminnelighet og nabolandene i særdeleshet, kommer israelerne meget godt ut på de fleste feltene, konkluderer redaktør Odd Myrland i denne kommentarartikkelen fra 2004.
