I dagens VG er Israel igjen i hovedfokus i en av Norges største aviser. «Israel, Israel, Israel,» er overskriften på side 2 og 3. Men denne gang er det ikke den gamle leksa. Det er Astrid Meland som gir Israel-kritikerne i Norge en lekse.
Sikringen har gått
Meland begynner med å påpeke noen av de groveste resultatene av overfokuseringen. «Israel er det verste land i verden,» sa lederen av LO i Trondheim nylig. På kvinnedagen og 1. mai ble Israel, oftest som det eneste av alle verdens land, offer for fordømmelser. Det norske mediearkivet Atekst har rundt 130.000 saker om Israel, 20.000 om Sudan, påpeker Meland.
– Det er god grunn til å kritisere Israel. Men sikringene har gått når man mener landet er verdens verste. Hva med land uten offentlig opinion? innvender Meland.
Folkeretten er notorisk vag
Hun tar videre opp hvordan Israels kritikere ofte påberoper seg folkeretten.
– Når aktivister trekker frem folkeretten, har de heller ikke rett i at alle er enig i at den brytes. Folkerettslige regler er notorisk vage, man kan legge i dem det man ønsker. Aktivistene bruker nok ikke folkeretten for å vise hva som er reell rett, men til å fremme egne synspunkter, akkurat slik Israel driver på. Å vise til folkeretten gir legitimitet. FNs resolusjoner blir imidlertid ofte til ved at et flertall av udemokratiske land har bestemt noe, mens Norge og andre avstår fra å stemme. Kina, Pakistan, Gabon og Venezuela er ofte svært opprørt over menneskerettighetsbrudd for palestinerne. Nylig kom Syria med forslag om fordømmelse av Israel i FN. Israel er udemokratiske lands lynavleder, skriver Meland.
Spektakulært dårlige
Om Israel er lynavlederen, så er FN ofte instansen som leverer sjokkstøtene mot Israel. «Det finnes et seriøst FN, men ikke alltid når det gjelder Israel. Rundt halvparten av resolusjonene i FNs menneskerettighetsråd, som domineres av diktaturstater, er fordømmelser av Israel. Hviterussland, Kongo og Iran går fri i fordømmelsesfestivalen. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) har 29 000 ansatte. I UNHCR, som tar seg av alle andre flyktninger i verden, jobber 6300. UNRWA har vært spektakulært dårlige til å bosette flyktningene, som forsømmes av alle parter,» skriver Meland.
Forvaring og forsvinning
Israel får ofte fordømmelse for behandling av palestinske fanger. Også dette setter Meland i perspektiv.»Det er nok vanskelig å finne fanger i Israel som ikke får legetilsyn og ikke har anledning til kontakt ut. Det mest problematiske er Israels bruk av administrativ forvaring – fengsling uten lov og dom. Det finnes ganske sikkert situasjoner som grenser opp mot tortur her, som i norske fengsel og asylmottak. Det er bra dette kritiseres. Andre land Norge handler med, som Kina, Tyrkia og araberstater, har ikke administrativ forvaring, folk bare forsvinner.»
Ikke alt er riktig
Israel-kritikerne i Norge har farlige forbindelser i det palestinske samfunn, påpeker journalisten. Norsk Folkehjelp er partner med en organisasjon dannet med utgangspunkt i den paramilitære organisasjonen flykapreren Souhaila Andrawes var med i. De arbeider for en løsning hvor Israel er forsvunnet. Khader Adnan, som Norsk Folkehjelp framhever, har vært leder av Islamsk Jihad.
– Det gjør ikke noe at skrotvenstre er oppslukt av Israel. Men mange andre aktivister ser ut til å være lette offer for snurrige små sekter langt nede i grøfta. Det er mye å kritisere Israel for. Men det betyr ikke at alle påstander om Israel er riktige, skriver Meland.
Vi kan ikke annet enn å anbefale kjøp av dagens VG. Papirutgaven får du hos din lokale forhandler. PDF-versjon kjøper du her.
MIFF satte dagsorden
MIFF har over lang tid kritisert norske mediers ekstreme overfokus på Israel. I vinter dokumenterte vi hvordan nyhetsbyrået NTB har dekket Israel i forhold til Egypt, Sri Lanka og Syria. Mediedekningen bidrar til å skape et falskt bilde av Israel, som uttalelsen fra LO-lederen i Trondheim så tydelig illustrerer.
25. mars skrev VG Nett om MIFFs analyser. Da innrømmet NTB at de “følger hovedstrømmen i nyhetsbildet og velger dermed bort mindre kjente konflikter”.
Journalist Frank Rossavik svarte på MIFFs kritikk noen dager senere. Rossavik mener det er riktig av norske medier å vie Israels konflikter ekstremt stor oppmerksomhet, og dømme Israel etter andre standarder enn andre land.
– Dersom mediene hadde fulgt Vær Varsom-plakaten, og sett på verden med briller som ikke diskriminerer, ville bildet av hvem som virkelig er offer og hvem som er bøller tre tydeligere fram, svarte Conrad Myrland, daglig leder i MIFF.
Astrid Melands artikkel kan sees på som en oppfølger til denne debatten.
