30. april la fiskebåten «Kårstein» ut fra kai fra Skur 11 i Bergen med kurs for Gazastripen. Målet med turen er å forsøke å bryte Israels sjøblokade av den palestinske enklaven. Men fiskebåten er på feil kurs og har dødelig fangst i lasten, skrev MIFFs Conrad Myrland i en artikkel publisert 26. april.
To og en halv måned senere er båten fortsatt ikke kommet fram. Båten har stoppet en rekke steder på ferden i et forsøk på å skape blest om turen. 16. juli la den norske båten til havn i Palermo på Sicilia i Italia, ifølge nettstedet Frifagbevegelse.no. Dette er et av de siste stoppestedene før Gazastripen.
Nå har en israelsk domstol bestemt at israelske myndigheter skal konfiskere og selge den norske fiskebåten hvis den prøver å bryte sjøblokaden. Også den svenske båten «Freedom», som er med på den samme seilasen, skal konfiskeres og selges. Båtene skal være verdt et sted mellom 700.000 og 1,5 millioner norske kroner. Pengene skal gå til ofre for Hamas’ terror.
Det var den israelske ikke-statlige organisasjonen Shurat Hadin som tok saken til retten på vegne av flere ofre for terror utført av Hamas. 11. juli fikk de medhold i en domstol i Jerusalem om at myndighetene må konfiskere og selge de to båtene hvis de prøver å bryte blokaden, skriver Jerusalem Post.
– For første gang vil de som prøver å bryte blokaden lære at det er en pris å betale for deres provokasjoner, for systematiske brudd på internasjonal lov og for å støtte en terrororganisasjon, sier leder Nitsana Darshan-Leitner.
Arrangørene av Gaza-seilasen sier de ønske å bryte blokaden for å gi fiskebåtene til sivilbefolkningen og lokale fiskere, men i retten pekte militære eksperter på at Hamas etter all sannsynlighet vil bruke skipene til å øke sin marine. Selv om skipene opprinnelig skulle være ment til et sivilt mål, så ville de ende opp med å bli brukt til å kunne angripe israelske marinebåter, israelske gassanlegg i Middelhavet eller til annen terrorvirksomhet.
Ifølge rettsdokumentene vil skipets eiere og Hamas fortsatt ha en mulighet til å imøtegå dommen før den endelige rettsordren blir gitt. Det er derfor ikke sikkert dommen blir stående hvis den blir anket. I 2016 nektet israelsk høyesterett myndighetene å konfiskere det svenske skipet Estelle. Problemet den gangen var at begjæringen om å konfiskere båten kom først etter ett år. Denne gangen har begjæringen kommet allerede før båtene er konfiskert.
– Hvert år blir disse skipene stoppet av forsvaret, sendt til havnen i Ashdod og returnert til eierne. Men ikke nå lengre. Denne gangen vil ikke skipet bli returnert til eierne, men gå til ofrene for terrorisme, sier Darshan-Leitner.
Da Palmer-komitéen undersøkte blokaden for FNs generalsekretær i 2011, fant de at Israels sjøblokade er lovlig etter folkeretten. «Det er åpenbart at Israel hadde et militært mål. (…) Det var for å hindre våpen, ammunisjon, militære leveranser og mennesker fra å ta seg inn i Gaza og for å stoppe Hamas-folk fra å seile ut av Gaza med skip fylt med eksplosiver.»
Det er krigstilstand mellom myndighetene som kontrollerer Gaza-stripen og Israel. Det gjør blokaden lovlig i seg selv. Göran Lysén, som er svensk professor emeritus i folkerett, slår fast at Israel på denne bakgrunn også har rett til å gripe inn i internasjonalt farvann mot skip som har uttrykt intensjon om å bryte sjøblokaden. Den samme vurderingen gjør den norske forskeren Cecilie Hellestveit, som er ekspert på folkerett og Midtøsten.
– Israels side av saken står rent juridisk på tryggest grunn, sa Hellestveit til NRK i januar 2011.
