Det kommer ofte kritiske uttalelser mot våpenblokaden av Gazastripen fra FN, medier, organisasjoner og politikere. De omtaler den gjerne som «kollektiv avstraffelse» og mener den er årsaken til den økonomiske situasjonen på enklaven ved Middelhavet. Det de ikke nevner er årsaken til at blokaden eksisterer og hvorfor det er essensielt at den blir opprettholdt.
Blokaden startet på land i juni 2007, kort tid etter at islamistiske Hamas kastet sine rivaler Fatah fra området. En sjøblokade ble iverksatt i januar 2009 for å slå ytterligere ned på Hamas, etter krigen mellom desember 2008 og januar 2009, som terrorgruppen startet med å sende raketter mot Israel.
Målet var å forhindre fri flyt av våpen inn til islamistene som nå regjerte.
At det er en våpenblokade av Gazastripen betyr ikke at ingen varer slipper inn eller ut. Tvert imot var det i 2019 nesten 100.000 lastebillass med varer som krysset grenseovergangen Kerem Shalom fra Israel og inn på Gazastripen. Det er i snitt over 400 lastebillass om dagen. Men gjennom våpenblokaden kontrollerer Israel og Egypt varene som slipper inn, for å sikre at ingen våpen eller deler til å produsere våpen havner hos Hamas.
Det kritikerne av Israel ofte ser ut til å glemme, eller bare se forbi, er at Hamas er en ekstrem islamistisk terrororganisasjon med mål om å drepe jøder og utslette Israel. De er definert som en terrororganisasjon av USA, EU og en rekke vestlige land. Hamas-charteret fra 1988 er det mest antisemittiske politiske verket i moderne tid, en kombinasjon av Adolf Hitlers Mein Kampf og det forfalskede russiske verket Sions vises protokoller.
Ved det siste palestinske valget i 2006 ble Hamas valgvinner som ga dem rent flertall i den lovgivende forsamlingen, den samme organisasjonen som ønsker utslettelse av Israel i enhver form, og som oppmuntrer til global jihad mot den jødiske staten.
I tillegg til krigen i 2008-2009 har Hamas startet kriger mot Israel i 2012, 2014 og senest i mai 2021. Når de ikke sender tusenvis av raketter mot den jødiske staten, så sender de brannbomber over grensen som ødelegger natur, landbruk og dyreliv, de graver tuneller under bakken og inn i Israel for å kidnappe israelere eller de forsøker andre måter å ramme Israel på.
I 2014 og 2015 gjennomførte den amerikanske organisasjonen The Anti-Defamation League en global meningsmåling, som viste at palestinerne var de klart mest antisemittiske i verden. Hele 93% av befolkningen hadde anti-jødiske holdninger. Men selv om det er store antisemittiske holdninger både på Vestbredden og Gazastripen, har de to områdene svært ulikt syn på støtten til terrorangrep og voldelige handlinger mot israelske sivile.
Palestinerne selv gjennomfører stadig meningsmålinger hvor de spør om en rekke ulike temaer. Et av spørsmålene som blir stilt på stort sett hver eneste meningsmåling handler om væpnede angrep mot sivile israelere inne i Israel, hvor man kan velge mellom alt fra «sterk støtte» til «sterkt imot», eller at man «ikke vet». Det faktum at man i det hele tatt stiller et slikt spørsmål sier en del om det palestinske samfunnet generelt, men en analyse av trenden i dette diagrammet er likevel viktig:
Mellom 2001 og 2008 var holdningene blant palestinere på Gazastripen og på Vestbredden nesten de samme, med i gjennomsnitt 11,6% flere gazanere som støttet drap på sivile israelere i Israel enn blant palestinerne på Vestbredden. Etter krigen i 2008-2009 og implementeringen av sjøblokaden ble gapet i holdningene derimot større. Mellom 2009 og 2017 var andelen som foretrakk å angripe israelere inne i Israel 22,1% større på Gazastripen enn Vestbredden, nesten en dobling i forhold til årene før.
Fra 2018 og frem til i dag har dette gapet bare utvidet seg ytterligere. I dag er det 43,9% flere gazanere som støtter drap og terror mot sivile israelere i Israel enn palestinere på Vestbredden. Nok en dobling i forhold til tidligere. Både etter krigen i 2014 og etter krigen i mai 2021 økte Hamas sin popularitet, det samme gjorde gazanernes ønske om å se mer jødisk blod.
I mars 2011, etter det grusomme terrorangrepet mot familien Fogel, hvor fem familiemedlemmer ble slaktet i sitt eget hjem, svarte 51% av palestinerne på Gazastripen at de støttet drapene. På Vestbredden var det under 20% som støttet drapene, mens 75,6% svarte at de var imot. Meningsmålingen ble gjennomført kort tid etter at Ehud og Ruth Fogel og tre av deres barn, 11 år gamle Yoav, 4 år gamle Elad og 3 måneder gamle Hadas ble knivstukket til døde i huset sitt.
Denne holdningen og støtte til terror så vi igjen i august 2019, da palestinske terrorister sprengte en bombe som drepte 17 år gamle Rina Shnerb, og skadet hennes far og bror. En meningsmåling viste at over 80% av gazanerne støttet angrepet. Litt under halvparten av palestinerne på Vestbredden støttet drapet på den uskyldige israelske tenåringen.
Det er vanskelig å forstå at det finnes støtte for å knivstikke en tre måneder gammel baby til døde i sin egen krybbe, eller å sprenge i luften en 17 år gammel jente på piknik med familien. Men på Gazastripen er det altså en stor majoritet av innbyggerne som støtter drap på uskyldige jøder – selv spedbarn.
Det er disse ekstreme kreftene som Israel må beskytte seg mot. Det er derfor det er en blokade. Er den nødvendig? Ja. Blokaden forhindrer fri flyt av våpen inn til de ekstremistiske islamistiske terrorgruppene som regjerer på Gazastripen. Hamas nøler ikke med å drepe uskyldige sivile israelere, enten det er med raketter eller selvmordsbombere. Spesielt ikke når de har så stor støtte til å gjennomføre slike angrep blant sin egen befolkning.
Under den siste Gaza-krigen i mai sendte Hamas og andre terrorgrupper over 4300 raketter mot Israel – til tross for blokaden. Uten blokaden hadde de hatt enda flere og større raketter – som ville drept enda flere israelere.
Grafer og inspirasjon til artikkelen er hentet fra bloggen FirstOneThrough.
