Det kan være fint å snakke med Hamas, mener Avineri. Spørsmålet er hva man skal snakke med Hamas om. Et godt sted å begynne kan være å snakke om grunnloven til Hamas, charteret. De fleste har kanskje hørt at Hamas går inn for å ødelegge Israel. Men charteret går mye lenger enn det. Det retter seg mot jøder uansett, samme hvor de bor og hva de mener. Det blir fastslått i innledningen.
Hele artikkel 22 handler om hvor onde jødene har vært og er. Det dreier seg jo da stort sett om jøder som ikke bodde i Israel. Jødene stod bak den franske revolusjonen, kommunismen, frimureriet (og lignende, som Rotary og Lions), de stod bak første verdenskrig (for å ta knekken på det osmanske riket og få en Balfour-erklæring), og de stod bak den andre verdenskrigen (for å tjene penger på våpensalg). Noe av dette er tatt direkte fra «Zions vises protokoller», en kjent antisemittisk forfalskning. Andre ting er nye tanker.
[I kapittel 7 gjengir Hamas en hadith – noe Muhammed skal ha sagt selv om det ikke står i Koranen: Dommens dag og dermed den himmelske herlighet kommer ikke før muslimene dreper jødene. Da skal steiner og trær rope: O muslim, det er en jøde bak meg, kom og drep ham.]
Den norske historikeren Hans Fredrik Dahl (som ikke er kjent som spesielt Israel-vennlig) har lest Hamas’ charter. Han mener at det er nazistisk.
Avineri mener at hvis en slik bevegelse hadde oppstått i Europa, kunne ingen seriøse politikere en gang tenke seg å forhandle med den. Folk som Jean-Marie Le Pen i Frankrike er jo moderat i forhold til Hamas. En slik bevegelse ville ikke få noen plass i en europeisk diskurs, like lite som nynazister.
Så det kunne være verd å snakke med Hamas om disse tingene og se om man kunne få Hamas til å endre det. [Hvis Hamas har endret sine prinsipper og sin tankegang, må det forlanges at det uttrykkes i klartekst, i gyldige, offisielle vedtak.] Det har ikke skjedd. Hvis det er sant, som noen sier, at Hamas er «nøkkelen», er det ikke mye håp om fred i Midtøsten.