Det øverste organet i partiet er Sentralkomiteen. Partiet planlegger nå å holde en kongress hvor Sentralkomiteen møtes. Det skjer sjelden. Sentralkomiteen består av 17 medlemmer.
Når man ser på Sentralkomiteen, er det minst fem ting som springer en i øynene:
a) Alle medlemmene er over 65 år.
b) Bortsett fra en som kom inn i 1995, har alle sittet i Sentralkomiteen i mer enn 20 år.
c) Med de holdningene disse gamle mennene (og en kvinne) har, er det vanskelig å tenke seg noen varig fred med Israel selv om Abbas skulle ønske det (noe han neppe gjør).
d) Ingen av gamlingene er fra Vestbredden, som er det området Fatah styrer etter at Hamas tok over Gaza.
e) Alle hater Hamas og mener at Fatah er den naturlige lederen for palestinerne. De vil bare inngå avtale med Hamas hvis Hamas godtar å være underordnet, og det er lite sannsynlig.
To moderate
To av de 17 kan kalles ekte moderate, som muligens kunne inngått fred med Israel hvis de fikk bestemme. Den ene er 71 år gamle Nabil Shaath. Arafat brukte ham som «moderat alibi» overfor Vesten. Han var statsminister i det palestinske området en kort periode i 2005. Shaat driver forretningsvirksomhet, og er blitt beskyldt for misbruk av sin politiske makt (korrupsjon) i den forbindelsen.
Den andre moderate er Ahmed Qureia, også kalt Abu Ala, 72 år gammel. Han var statsminister i årene 2003-2006. Ingen av de to har noen nevneverdig politisk base eller støtte i dag.
Abbas
Noen vil også regne president Mahmoud Abbas, 74 år gammel, blant de moderate. På mange felter har han lignende synsmåter som Shaath og Qureia. Men Abbas står meget sterkt på at alle palestinske flyktninger fra 1948 og alle deres etterkommere har en «rett til å vende tilbake» til Israel. Det ville bety slutten på Israel. Så det virker helt utenkelig at han vil kunne inngå noen seriøs fredsavtale med Israel.
7 mest radikale
Syv av de fjorten gjenværende medlemmene i Fatahs sentralkomite avviser selve tanken om en tostats-løsning. Vår kilde navngir fire av dem:
Den mest kjente er Faruk Khaddoumi, som er 78 år gammel og fremdeles bor i Tunis. Han har hele tiden vært imot Oslo-prosessen. Noen ganger kritiserer han Abbas. Han er meget populær i Fatah og står Syria nær.
Andre i denne gruppen er Salim al-Zaanoun, som leder det palestinske nasjonalrådet, PLOs kvasi-parlament. Det er dette organet som kan endre PLOs charter, og ble sagt å ha gjort det i 1996. Men Zaanoun benekter at noen endring skjedde.
Fatahs ledende ideolog, Sakhr Habash, har lenge ledet Fatahs revolusjonskomite, organet som ligger like under sentralkomiteen.
Sharif Ali Mashal er PLOs direktør for forholdet til den arabiske verden. Han er nå Fatahs representant i Libanon.
De 7 andre
De syv andre avviser ikke selve tanken om en tostatsløsning i klare ord. Men for det første står de sterkt på kravet om «rett til å vende tilbake», noe som vil gjøre slutt på Israel som et sted hvor jøder for det første har en nødhavn, for det andre kan styre seg selv i frihet. For det andre stiller de i tillegg lignende krav som Arafat gjorde, noe som gjør en fredsavtale umulig.
Vår kilde navngir Hani al-Hasan (72 år), han går inn for angrep (terror) mot bosetterne, men ikke i selve Israel. Tre tidligere PLO-diplomater: Hakam Balaoui (Abu Marwan), Abdallah Franji, Subhi Abu Karsh (Abu Monzer), og den eneste kvinnen i komiteen, Intisar al-Wazir (Um Jihad), 68 år gammel. Hun er enke etter en tidligere PLO-leder. Dessuten Nasir Yusuf, som kom inn i 1995. Han er spesiell ved det at han har bodd i Gaza, den eneste som bodde i de palestinske områdene.
Hva vil skje framover?
Med den alderssammensetningen Sentralkomiteen har, er det nødt til å bli endringer i en ikke altfor fjern framtid. Vår kilde mener at det vil radikalisere Fatah ytterligere. Den yngre generasjonen i Fatah er mindre negativ til Hamas, for eksempel. Det er for øvrig ingen opplagt kandidat til å overta etter Abbas som leder for Fatah, det palestinske styret og/eller PLO. Og blant dem som er aktuelle til et nytt og yngre lederskap, er det liten eller ingen vilje til å inngå en omfattende og varig fred med Israel.
Det virker helt utrolig at slike opplysningene som dette blir helt oversett i Vesten, hvor man snakker som om alt ordner seg lett hvis Israel gjør noen innrømmelser til.
Kilde: En artikkel på jpost.com (Jerusalem Post) av Barry Rubin 26. juli 2009.
Nye Fatah-ledere bringer ikke freden nærmere
Mange av de nye medlemmene i Fatahs sentralkomite er yngre enn sine forgjengere, men det betyr ikke nødvendigvis at de er mer opptatt av reformer eller mindre korrupte, skriver den palestinske journalisten Khaled Abu Toameh. Han mener det er helt feil å anta at Muhammad Dahlan, Jibril Rajoub, Marwan Barghouti og Tawfik Tirawi er mer moderate enn Ahmed Qureia, Nabil Sha’ath og Hani al-Hassan.
I løpet av Fatahs generalforsamling er det vedtatt flere resolusjoner som gjør det vanskelig eller umulig å bevege seg mot en kompromissløsning med Israel. Fatah utelukket ikke væpnet motstandskamp mot Israel som en alternativ strategi, erklærte Al-Aqsa Martyrbrigader som en offisiell del av bevegelsen, slo fast at palestinerne aldri vil oppgi «rett til å vende tilbake» til selve Israel og varslet at man er villig til å «ofre» for å frigjøre Jerusalem.
– Fatah har sagt høyt og tydelig at det enten er hundre prosent eller ingenting, kommenterer Abu Toameh.
