Israel må fortsette å kontrollere innførsel til Gaza-stripen fordi væpnede palestinske grupper har utnyttet smutthull til å importere våpen og kampsoldater til sin krigføring mot Israel. Den internasjonale kystovervåkningen av Libanon har ikke stanset Iran i å overføre store mengder raketter til Hizbollah.
Dette blir skrevet noen dager etter at verden stod på ende fordi israelske soldater bordet 6 skip med nødhjelp til Gaza. På ett av dem ble de israelske soldatene utsatt for vold, og måtte skyte i selvforsvar. 9 av folkene på skipet ble drept. 7 israelske soldater ble skadet, to av dem alvorlig.
Hvorfor blokade?
Bakgrunnen for blokaden er at Hamas, som styrer i Gaza, har avfyrt et stort antall raketter mot Israel. Det var bakgrunnen for Gaza-krigen i 2008-09. Det var da ganske stor enighet i verden om at Hamas ikke måtte få anledning til å ruste opp igjen.
Riktignok er en god del våpen smuglet inn. Men opprustningen skal begrenses så mye som mulig. Det er bakgrunnen for Israels blokade, som også Egypt er en del av og som har støtte av USA og mange andre.
Andre varer
Det har vært forholdsvis lett for Israel å få forståelse for blokade i forhold til våpen. Det som har vært og er vanskeligere, er at mange andre varer også er omfattet av blokaden. Det gjelder en rekke matvarer. Ikke den grunnleggende maten, ingen behøver å sulte i Gaza. Alt det man kan kalle ”nødvendighetsvarer” har vært på listen over tillatte varer. Men det er jo en skjønnssak hva som er nødvendig. Så når man sammenligner hva som er tillatt og hva som er ansett som mindre nødvendig, ser det noen ganger ganske snodig ut.
Enda verre er det at mange byggematerialer står på listen. Sement, for eksempel. Israel sier det er fordi Hamas vil bruke den til å bygge forsvarsanlegg og utskytingsramper for raketter. Men etter som tida går, blir det vanskeligere og vanskeligere å forsvare at i det minste en del av disse varene skal være forbudt.
Tunneler
Nå er det ikke slik at ingen av de blokkerte varene har vært å få tak i. Det har vært, og er, en omfattende smugling inn til Gaza. Så riktignok er varene blitt noe dyrere enn ellers. Men det går an å få tak i det meste.
Avtaler
En del detaljer i boikotten har vært omgitt av hemmeligheter. Detaljene er et resultat av forhandlinger mellom Israel, Egypt, det palestinske styret til Abbas (PA) og USA. Men Egypt og PA kan ikke innrømme at de er med på dette. PA og Egypt ønsker at Hamas ikke skal være vellykket, de håper at folk skal velge Fatah neste gang. Men, som sagt: Det er ikke snakk om at folk i Gaza har sultet eller lidd direkte nød. Tvert imot: FN sørger for at det er vesentlig mindre sult i Gaza enn i nabolandene.
Og hundrevis av folk fra Gaza reiser hver måned til Israel for å få legebehandling. Kanskje det en dag blir like lett for folk i Murmansk-området å komme på sykehus i Norge?
Det kan tenkes at dagens situasjon vil føre til at Israel foretar en oppmyking av blokaden, at flere varer blir tillatt – kanskje ender det med at bare våpen blir stanset. Uansett må alle varer til Gaza kontrolleres. Det ser vi av hva som er skjedd i Libanon.
Fortsatt våpenblokade
Erfaringene fra Libanon skremmer. Jeg viser til artikkelen UNIFIL kystovervåking – en vits.
Ifølge Sikkerhetsrådets resolusjon 1701, som avsluttet Libanon-krigen i 2006, skulle FN ved UNIFIL-styrkene forhindre at Hizbollah får oppruste. Det har ikke fungert i det hele tatt. Våpen har strømmet inn. Hizbollah har nå ca. 45.000 raketter rettet mot Israel, noen er langtrekkende presisjonsvåpen, og tallet øker raskt.
Resolusjon 1701 skapte tilsynelatende fred, og så langt har det vært rolig på grensen mellom Israel og Libanon. Men i virkeligheten garanterer den at den neste krigen blir mye mer blodig enn den behøvde å bli og antakelig kommer tidligere enn den behøvde å gjøre.
Vi får håpe at Israel ikke blir presset til å gå med på noe som framskynder neste krig med Hamas og/eller gjør den verre. Og så får vi håpe at det også blir en ordning som sikrer befolkningen i Gaza et rimelig godt liv og kan hjelpe dem med å kvitte seg med Hamas på lengre sikt.
