Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Hebraisk bandt jødene sammen gjennom århundrene

Fønikere, assyrere, babylonere og akkadiene var noen få av mange folk i oldtiden med hvert sitt språk. Hetittene styrte et stort imperium. De snakket et indo-europeisk språk midt i en semittisk region. Men ingen snakker deres språk nå, heller ikke de andre språkene. Også oldtidens egyptiske språk er glemt av alle andre enn noen få eksperter.

Men hebraisk lever, og har overlevd gjennom nesten to tusen år hvor jødene ikke hadde noe eget hjemland.

Arameisk
Dagligspråket for jødene i Israel på Jesu tid var ikke hebraisk, men arameisk. Det var det språket nabofolkene snakket, og jødene tok etter. Dette språket spilte også en viktig rolle i senere religiøse skrifter (Talmud).

Hebraisk
Men det religiøse språket jødene brukte gjennom århundrene i utlendighet, var Bibelens språk, hebraisk. Det var bønnenes språk. Deler av Bibelen ble lest hver sabbat i synagogen. Alle jødiske menn lærte noe hebraisk.

Det er sagt at hebraisk ble lite snakket, men mye lest, i denne perioden. Det ble også skrevet en god del hebraisk: Dikt, religiøse bøker, grammatikk.

Fellesspråk
Hebraisk tjente ikke minst som fellesspråk der jøder møttes. Når en jøde fra Polen og en jøde fra Marokko traff hverandre, hadde de hebraisken felles. Rabbinere i Ukraina kunne drøfte teologiske spørsmål med rabbinere i Spania, Egypt eller hvor som helst. En jøde som ville drive handel i fremmede land, visste at der kunne han finne folk han kunne snakke med. Jødene hadde en slags brevtjeneste, blant annet slik at brev og svar på brev kunne gå ut fra Jerusalem til de spredte jødene.

Hebraisken har forandret seg. Noen ord har gått ut, mange nye er kommet til. Eliezer Ben Yehuda gjenoppdaget ikke det hebraiske språket. Det var i daglig bruk. Men han skapte nye ord og hebraiserte lånord, og gav med det sitt bidrag til å gjøre hebraisk til et levende hverdagsspråk som kan brukes i alle sammenhenger. Grammatikken er også noe endret. Likevel er hebraisk fremdeles det samme språket som det har vært i mer enn 3.000 år.
Hebraisk har på mange måter vært det limet som holdt jødene sammen gjennom århundrene.

Kilde: En artikkel av Yorman Kaniuk (israelsk forfatter) på haaretz.com 6. april 2010.

 


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart