Iran har de senere årene stått overfor større utfordringer enn på lenge, skriver journalist og sikkerhetsanalytiker Yoav Limor i avisen Israel Hayom.
Iran opplever mystiske eksplosjoner i deres militærbaser og atomanlegg, samt bombing av deres interesser i Syria. Irans umiddelbare respons er naturligvis å beskylde Israel for å stå bak angrepene, fordi de vil forhindre den islamske republikken i å stramme sitt grep om Midtøsten og få atomvåpen. Les MIFFs artikler om Iran her.
Ifølge Limor viser en nærmere undersøkelse av realitetene imidlertid at Israel – hvis de skulle innrømme å stå bak noen av angrepene, kun kan ta en del av æren.
Selv om det ikke er tatt ut av løse luften at Israel kunne stå bak eksplosjonen i det avanserte sentrifugeanlegget i Natanz, later det likevel til andre kan ha vært involvert i andre «uhell» i landet. skriver Limor. I etterkant har Iran innrømmet at angrepet forårsaket en betydelig skade på anlegget som betraktes som nøkkelen til landets atomprogram.
Israel har alltid gjort det klart at de ikke målretter angrep mot den sivile infrastrukturen. Israel har kun gått etter sivil infrastruktur ved gjengjeldelsesangrep, etter at de selv har blitt utsatt for lignende angrep.
Israel beskyldes også automatisk for å stå bak angrepene i Syria. Til tross for at Israel åpent har gjort det klart at de har og vil målrette deres angrep mot iranske interesser, er den faktiske muligheten for å ramme Iran i Syria mye mindre enn rapporter fra utenlandske- og sosiale medier vil ha deg til å tro, ifølge Limor.
Det seneste angrepet i Syria som Israel også beskyldes for å stå bak, skjedde på mandag. Luftangrepet rammet blant annet et våpendepot sør for Damaskus. Ifølge Limor indikerer det at Iran atter en gang prøver å levere avanserte våpen til Hizbollah i Libanon, via direkteflyvninger til Syria. Les MIFFs artikkel om angrepet her.
Ifølge Limor viser det også at Teheran er fast besluttet på å fortsette med sin plan om å etablere seg militært i Midtøsten – til tross for den alvorlige koronasituasjonen og den økonomiske krisen som landet står midt i.
De som hadde regnet med at en bombing av iranske interesser i Syria ville få den islamske republikken til å endre kurs, tar ifølge Limor helt feil.
Limor mener dessuten at det seneste luftangrepet i Syria viser at Israel har relativt fritt spillerom til å gjennomføre luftangrep i Syria. De andre aktørene i regionen bryr seg ikke om Israels målrettede angrep mot iranske interesser, så lenge det ikke truer dem.
Syria er opptatt av den økonomiske krisen og Russland er opptatt av koronakrisen. Hverken Damaskus eller Moskva bekymrer seg om for at Israel og Iran går i sammenstøt med hverandre – så lenge sammenstøtene holdes under kontroll.
Limor mener at Israel bør holde øye med spenningene som ulmer under overflaten ved den nordlige grensen. Irans kontroll over Hizbollah i Libanon og regimet i Syria tatt i betraktning, har Teheran makten til å sette hele regionen i brann i løpet av et øyeblikk.
Når det kommer til hvor mye Israel kan “slippe unna med”, mener Limor at det ikke er et spørsmål “om” det vil komme en iransk reaksjon, men derimot “hvor, hvordan og når”. Les MIFFs artikkel om Irans forsøk på å forgifte Israels drikkevann her. Les også på miff.dk om at Mossad har avverget flere iranske angrep mot israelske ambassader i verden.
Iran har flere muligheter for å angripe Israel. De kan for eksempel gå etter israelske eller jødiske interesser i utlandet, de kan bruke deres baser i Irak til å angripe Israel med droner eller missiler, de kan bruke Hizbollah til å angripe det israelske samfunnet i den nordlige delen av landet. De kan også bruke deres krigere i Syria til å starte et angrep mot Israel – eksempelvis med droner, missiler eller et fysisk angrep mot israelske tropper som beskytter grensen. Limor mener den siste muligheten er den mest sannsynlige og derfor har Israel ikke råd til å svikte landets nordlige område.
Denne artikkelen er skrevet av Rika Sissi Greenberg for miff.dk og bearbeidet for miff.no av Kjetil Ravn Hansen.