En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 250 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hovedkvarteret deres er i Beirut. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 
I september 2024 trappet Israel opp sitt militære motsvar mot Hizbollah, og fredag 27. september ble Hizbollah-leder Hassan Nasrallah drept. Nesten hele Hizbollahs militære ledelse er satt ut av spill, og en stor del av deres mest avanserte våpensystemer ødelagt.

Til sammen er dette resultater som israelerne håper vil vise seg å være en varig strategisk seier. Hizbollahs kapasitet til å skade Israel er betydelig svekket (i stedet for tusenvis av raketter i retur, kommer det nå bare noen titalls i døgnet), Israels avskrekningsevne er gjenopprettet og etterretningsstyrkene som sviktet så kraftig før 7. oktober-massakren har bevist at de var usedvanlig godt forberedt til et oppgjør med Hizbollah. Iran har bygget opp Hizbollah og Hamas som et strategisk våpen i kampen på å utslette Israel. De har også ønsket å bruke dem fra skremme Israel fra å gjennomføre et forhåndsangrep mot landets atominstallasjoner, før Iran utvikler atomstridshoder som de også kan true Israel med. Når Hizbollah og Hamas allerede er nedkjempet, har Israel allerede oppnådd en betydelig positiv endring i maktbalansen i krigen mot Iran.

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

 

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

– Politisk islam må bli fratatt all militær kapasitet

Irans øverste leder Ayatollah Khamenei. (Foto: Wikipedia)
Irans øverste leder Ayatollah Khamenei. (Foto: Wikipedia)
Den nåværende krisen, kombinert med Irans fortsatte ondartede innflytelse, viser at enhver forbindelse mellom politisk islam og militær kapasitet alltid fører til instabilitet og, under visse omstendigheter, ekstrem vold, skriver Shay Shabtai.
  • Artikkelen er skrevet av pensjonert IDF-oberst Shay Shabtai. Pensjonert oberst Shai Shabtai er seniorforsker og visedirektør ved BESA Center (Begin-Sadat Center for Strategic Studies) og ekspert på nasjonal sikkerhet, strategisk planlegging og strategisk kommunikasjon. Han lager strategier for cybersikkerhet og er konsulent for ledende selskaper i Israel.  Oversatt til norsk av Bertil Knutsen.

I årene som kommer, vil verden bli mindre opptatt av Midtøsten, bortsett fra i ekstreme krisesituasjoner. Koalisjonen av moderate israelere og saudi-arabere vil i hovedsak bære byrden ved stabilisering av den regionale sikkerheten. Den nåværende krisen, der USA stiller seg på linje med Israel med alle midler, må brukes til å etablere – både på bakken og på politisk nivå – prinsippet om å hindre politisk islam i å kontrollere noen form for militær kapasitet. Felttoget for å nedkjempe Hamas er et skritt i denne retningen.

Den strategiske feilen til Hamas og Israels strategiske fiasko 7. oktober 2023 er drivkreftene bak regionale endringer som vil finne sted de neste årene.

Den eneste aktøren som skjønner dette og ikke lenger tenker ut fra tidligere kriger og den tidligere regionale ordenen, er USA (og muligens også Saudi-Arabia). Den israelske ledelsen og dens fiender, Hamas, Hezbollah og Iran, sitter fremdeles fast i den gamle, trege måten å tenke på.

Grunnlaget for de forventede store endringene i Midtøsten ligger i globale prosesser som vil føre at internasjonal oppmerksomhet avledes bort fra Midtøsten, bortsett fra i ekstreme krisesituasjoner. Den viktigste av disse prosessene er den økte konkurransen mellom Kina og USA for å få global innflytelse, spesielt i Asia og Stillehavet, men også generelt. Den kinesiske presidenten Xi Jinping har satt som mål for Kina å være militært forberedt på å ta over Taiwan, og amerikansk etterretning antyder at tidspunktet sannsynligvis er 2027. Dette vil være utslagsgivende for amerikansk strategi de kommende årene, uansett hvem som er president. Det betyr ikke nødvendigvis noen nær forestående konflikt, men det betyr at politisk og militær årvåkenhet i økende grad vil konsentrere seg om dette problemet.

Den andre viktige prosessen er muligheten for en strategisk krise mellom Russland og Europa (NATO uten USA). Krigen i Ukraina er blitt «irreversible kostnader» for begge parter, og med mindre noe uventet skjer, vil det ikke endre maktbalansen mellom dem. Begge parter prøver fremdeles å oppnå sine mål i konflikten, men det er åpenbart at den strategiske betydningen av disse målene blir mindre, bortsett fra for ukrainerne, som befinner seg mellom barken og veden (en lærdom også for Israel). Putin befinner seg sannsynligvis i sitt siste tiår og er opptatt av sitt ettermæle, og han har mye å ta seg av. Russland har begynt å gjenoppbygge militæret med hensyn til utstyr, arbeidskraft og doktrine. Dette utgjør en betydelig trussel for Europa – spesielt med tanke på den minkende interessen fra USAs side, som for tiden er de som i størst grad sørger for Europas sikkerhet.

I denne situasjonen vil alle aktører – amerikanere og europeere på den ene siden og kineserne og russerne på den andre – miste interessen for Midtøsten de kommende årene. De vil fortsatt se på området som en slagmark for konkurranse og gripe inn i ekstreme situasjoner, men med mye mindre besluttsomhet enn de har i dag.

I dette scenarioet vil stabiliteten i Midtøsten-regionen i økende grad være avhengig av koalisjonen mellom Israel, Saudi-Arabia og andre moderate stater. Byggingen av denne koalisjonen er et av motivene bak USAs innsats for å skape fred og sikkerhetsordninger mellom Riyadh og Jerusalem, og energien som legges i dette arbeidet.

Disse prosessene skaper tilsynelatende muligheter for Iran og deres koalisjon etter hvert som det internasjonale presset mot dem synker og gir dem større handlingsrom. De medfører imidlertid også flere typer risiko for Iran som kan forme landets adferd. I en tid der muligheten for en kjernefysisk krise mellom stormaktene øker, er en uansvarlig atommakt det siste disse landene ønsker. Dette kunne føre til ytterligere spredning i regionen, som Muhammad bin Salman klokelig har advart om. Derfor kan stormaktenes respons på Teherans anstrengelser for å skaffe seg atomvåpen bli ekstremt hard og smertefull. I tillegg har Kinas økonomiske og sivile proaktive engasjement i forskjellige regioner betydelige svakheter, slik det er demonstrert i Sentral-Asia og Afrika, noe som kan komme til å svekke Irans samarbeidsvilje.

Som USAs visepresident i 2014 var president Joe Biden og hans nære rådgiver, Antony Blinken, vitne til Israels manglende evne til å oppnå klare strategiske resultater under Operation Protective Edge i Gaza. Mange i den amerikanske ledelsen, spesielt US Central Command (CENTCOM), husker også Israels ufullstendige suksess i den andre Libanon-krigen. Basert på denne erfaringen har USA satt i gang to prosesser: å lede en strategisk kommunikasjonsinnsats ledsaget av utplassering av styrker for å forhindre en omfattende regional krise og unngå feilberegninger fra aksen Iran–Hezbollahs side.

Om man antar at krisen begrenser seg til Gaza, er den andre prosessen å skape betingelser for å redusere sivile tap, samtidig som man tillater IDF å operere fritt mot både det militære og det politiske Hamas. Den amerikanske innsatsen omfatter tett veiledning av den israelske ledelsen, deriblant daglige samtaler med den israelske statsminister, forsvarsminister og generalstabssjef for å sikre seg riktige beslutninger og gjennomføringer og langsiktig suksess.

Ut fra Saudi-Arabias adferd kan man få en følelse av at landet skjønner sin nye rolle de kommende årene og begynner å gjennomføre den under denne krisen. Der Tyrkia og Qatar sitter fast i gamle tankemønstre som støtter Hamas, og Egypt forståelig nok er bekymret for de potensielle effektene av en stor strøm av flyktninger fra Gaza, virker det som om Saudi-Arabia allerede vurderer sin stilling innenfor rammen av den nye regionale arkitekturen.

Dette er et viktig øyeblikk i en positiv utforming av en ny orden i Midtøsten. USA og Europa vet at de vil minske sin innflytelsesinnsats i regionen de kommende årene, og Saudi-Arabia forstår at landet må betale en høyere pris for stabilitet.

I denne situasjonen må Israel etablere et nytt prinsipp for regional stabilitet: å skille politisk islam fra dens militære kapasitet, altså å demilitarisere politisk islam. Forbindelsen mellom politisk islam og våpen er den sentrale faktoren som bidrar til mangelen på regional stabilitet og utbredelsen av vold og terrorisme på den globale arena. Denne forbindelsen burde brytes både gjennom å nøytralisere den militære kapasiteten til terrororganisasjoner og, enda viktigere, ved å skape større avstand mellom politisk islams aktører og eksklusiv kontroll over militærsystemer på statlig plan. Selv om dette prinsippet kanskje ikke gjelder hvert eneste tilfelle (som med Tyrkia og Tunisia), stemmer det vanligvis. Eksempler er Iran, Libanon, Jemen, Libya og Sudan, der dette prinsippet er tydelig og tjener som generell veiledning.

Dette er den virkelige betydningen av sammenligningen som nå gjøres mellom Hamas og Islamsk Stat (utover den samme forkjærligheten for grenseløs brutalitet). Etter angrepene i september 2001 og fremveksten av Islamsk Stat det forrige tiåret ble dette premisset identifisert av USA, Europa og land i regionen, men det var først og fremst rettet mot globale jihadistorganisasjoner. Store anstrengelser ble gjort for å bryte forbindelsen mellom individer med politisk islam som ideologi og våpenbesittelse. Den nåværende krisen, kombinert med Irans fortsatte ondartede innflytelse, demonstrerer imidlertid at enhver forbindelse mellom politisk islam og militær kapasitet alltid fører til instabilitet og, under visse omstendigheter, ekstrem vold. De forferdelige begivenhetene i grensesamfunnene ved Gaza er bare det siste eksemplet på dette.

Politiske og sosiale islambevegelser kan delta i den demokratiske politiske prosessen, men burde distansere seg fullstendig fra militært ansvar og fokusere på samfunnsmessige og økonomiske temaer. Politiske og konstitusjonelle mekanismer burde opprettes for å unngå at politisk islam tar direkte kontroll over hærstyrker og sikkerhetsorganisasjoner. Kina og Russland, som av klare grunner begge er grunnleggende motstandere av innblanding i andre lands indre anliggender, er likevel også bekymret for en godt bevæpnet politisk islam, særlig hvis den besitter atomvåpen. De ville sannsynligvis taust akseptere og til og med verne om dette prinsippet. USA og Europa ville gripe inn i regionen i ekstreme kriser basert på dette prinsippet, for eksempel i et scenario der det islamske regimet i Iran skaffer seg en atombombe i løpet av et kort tidsrom.

For å gi dette prinsippet substans er det avgjørende at Israel reagerer med fasthet mot Hamas. Den første anvendelsen av dette prinsippet burde være å eliminere deres militære kapasitet i Gaza og fjerne deres politiske ledelse, mens man beholder Gaza-stripens sivile administrasjon og unngår unødvendig skade på sivilbefolkningen.

Gi MIFFs bøker som julegave til deg selv og andre

  1. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart