Før 12-dagers krigen mellom Israel og Iran startet 13. juni hadde Frankrike og Saudi-Arabia planer om å avholde en konferanse for å bidra til å «avslutte okkupasjonen og skape den uavhengige og suverene staten Palestina». Dette er noe som et flertall i FN av islamske, arabiske og ikke-demokratiske stater har jobbet med i flere tiår. Utenriksminister Espen Barth Eide hadde meldt seg på konferansen med entusiasme, men måtte legge om planene da konferansen ble avlyst.
Allerede i september 2024 vedtok FNs generalforsamling at Israel evakuerer «alle bosettere» fra «okkupert palestinsk territorium» innen ett år. Jøder har bodd i disse områdene sammenhengende i tusener av år, men med støtte fra den norske regjeringen ønsker palestinerne å gjøre den palestinske staten judenrein. En palestinsk stat vil bli basert på sharia, slik gjeldende lov for palestinske selvstyremyndigheter allerede sier, og vil sannsynligvis bli kontrollert av jihadistiske grupper.
Den siste utgaven av FN-agendaen er et direkte brudd med Oslo-avtalene, som legger opp til at Norge støtte en løsning gjennom forhandlinger mellom partene. Nå er forhandlinger helt borte, Israel blir instruert til «uten forsinkelser» å trekke seg helt ut.
I stedet for å ignorere Israels rettigheter, burde Norge og andre medlemsland i FN ha holdt på at sluttstatus-spørsmål (som bosetninger, sikkerhet, grenser og Jerusalem) må forhandles mellom partene.
– Jeg håper at denne konferansen vil gi et tydelig signal til Netanyahu-regjeringen om at det ikke finnes noen alternativ til tostatsløsningen og etableringen av en palestinsk stat, uttalte Barth Eide 12. juni.
I stedet for å gi palestinerne alt i hendene, bør Norge slå fast at en eventuell palestinsk rett til selvbestemmelse er betinget av:
a. opphør av vold og fjerning av ekstremistiske og destabiliserende krefter i den radikale islamistiske leiren på Vestbredden og i Gaza;
b. demilitarisering av Vestbredden og Gaza;
c. reform eller erstatning av den palestinske selvstyremyndigheten med en stabil, effektiv og uavhengig palestinsk regjering;
d. oppløsning av UNRWA; og
e. anerkjennelse av Israels rett til å sikre grenser, og dets sterke suverenitetsrettigheter over territoriet Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gazastripen i kraft av uti possidetis juris (UPJ) over grensene etablert under det britiske mandatet, slik det ble sanksjonert av Folkeforbundet i 1922.
UPJ er et prinsipp i folkeretten som generelt opprettholder de eksisterende administrative grensene til et territorium når det går over til en ny suveren stat, spesielt under avkolonisering. I hovedsak betyr det at den nylig uavhengige staten arver grensene til sin koloniale forgjenger.
