18. september vedtok FNs generalforsamling en ny resolusjon utarbeidet av «staten Palestina» og deres allierte. 124 land stemte for resolusjonen, 14 stemte imot (blant dem USA, Tsjekkia, Ungarn og Argentina) og 43 land avstod (blant dem Tyskland, Storbritannia, Danmark, Sverige og en rekke andre EU-land).
Norge stemte for resolusjonen, og valgte dermed en mer anti-israelsk linje enn våre nærmeste naboland og største alliansepartnere. Dette er strategien som Espen Barth Eide har fulgt helt siden han ble utenriksminister i oktober 2023. «Folk som ber om en våpenhvile nå, [slik Espen Barth Eide da gjorde], forstår ikke Hamas,» sa Hillary Clinton den gang.
Den nye resolusjonsteksten er et direkte brudd med Oslo-avtalene, som legger opp til at Norge støtte en løsning gjennom forhandlinger mellom partene. Nå er forhandlinger helt borte, Israel blir instruert til «uten forsinkelser» å trekke seg helt ut av «okkuperte palestinske territorier», og senest i løpet av ett år.
Resolusjonen krever også at Israel evakuerer «alle bosettere» fra «okkupert palestinsk territorium». Norges stemme til støtte for dette, betyr at Espen Barth Eide ønsker at 700.000 jøder skal tvangsflyttes fra Jerusalem og Judea og Samaria.
Norge støttet også oppfordring til «alle stater» om å stanse import av alle produkter fra israelske bosetninger, og levering av våpen og ammunisjon til Israel «i alle de tilfeller hvor det er rimelig grunn til å tro at de kan bli brukt i okkupert palestinsk territorium».
Israels utenriksdepartement sier resolusjonen er et resultat av «kynisk internasjonal politikk», og at teksten oppmuntrer terror og skader sjansen for fred.
– Denne resolusjonen styrker terrororganisasjonen Hamas og terrorstaten Iran som står bak, sier Oren Marmorstein, talsmann for israelsk UD.
Israels bosetninger på Vestbredden er ulovlige og et brudd på folkeretten, blir det hevdet. Bosetningene blir også ofte framstilt som det største hinderet for fred mellom israelere og palestinere. Dersom folkeretten blir anvendt rettferdig, er det ikke grunnlag for å si at bosetningene er ulovlige. Fakta viser at de israelske bosetningene heller ikke er det største hinderet for fred. De israelske bolig- og landsbruksområdene på Vestbredden dekker kun 2,7 prosent av arealet.
Skiftende norske regjeringer har de siste tiårene hevdet at Israels bosetningspolitikk er «ulovlig i henhold til folkeretten». Når Utenriksdepartementet blir spurt om grunnlaget for en slik påstand, henviser de til FNs sikkerhetsråds resolusjoner 465 og 2334. Men begge disse resolusjonene er vedtatt etter kapittel VI i FN-charteret og er derfor ikke bindende og er ikke folkerett. Mange av FN-resolusjonene er resultatet av politiske hestehandler av verste sort, hvor arabiske og muslimske stater med sine allierte stort sett kan vedta det de vil. Resultatet blir heldigvis bare meningsytringer, ikke folkerett.
San Remo-konferansen ga i 1920 Storbritannia i oppdrag å etablere et nasjonalt hjemland for det jødiske folk i det geografiske området Palestina. Et enstemmig Folkeforbund ga anerkjennelse til det jødiske folkets historiske forbindelse til området. Britene fikk instruks om å oppmuntre til tett jødisk bosetning i området som i dag omfatter Israel, Gaza og Vestbredden. FNs charter bekrefter disse folkerettslige bestemmelsene (art. 80).
Les mer på temasiden Hva du trenger å vite om israelske bosetninger.
