Klikk for å bli medlem nå!

Regjeringen har gitt en belønning til terror ved å anerkjenne fantasistaten «Palestina». Klikk her for å protestere! 

Hillary Clinton: Espen Barth Eide forstår ikke Hamas

Hillary Clinton sier de som krever våpenhvile nå ikke forstår Hamas. Dermed retter hun også denne kritikken mot Norges utenriksminister Espen Barth Eide. (Foto: Noam Revkin Fenton, Flash90 og Stortinget, montasje, MIFF)
«Folk som ber om en våpenhvile nå, forstår ikke Hamas,» sier Hillary Clinton. Les MIFFs faktasjekk og kommentar til utenriksminister Espen Barth Eide.

Utenriksminister Espen Barth Eide la Norge på den mest anti-israelske linjen i FN fredag 27. oktober. Sammen med Russland, diktaturer og 57 muslimske land stemte Norge for en anti-israelsk resolusjon som ikke fordømte Hamas med navn, samtidig som våre demokratiske naboland og nærmeste alliansepartnere – Sverige, Danmark, Finland, Island, Tyskland og Storbritannia – avstod fra å stemme.

– Norge er på bunn blant europeiske land i å støtte Israel under den pågående konflikten, sa Israels ambassadør Avi Nir-Feldklein til NRK 30. oktober.

NRK har også publisert et tilsvar fra utenriksminister Espen Barthe Eide. Her er MIFFs kommentar til hele tilsvaret, avsnitt for avsnitt:

Espen Barth Eide: «Vi har tydelig fordømt Hamas’ grufulle terrorangrep mot Israel 7. oktober, og vi har uttrykt vår dypeste medfølelse med de som er berørt. Vi har også krevd at gislene som Hamas holder i Gaza løslates umiddelbart og uten betingelser.»

Bra, det skulle bare mangle. Men hvor ofte har dere gjentatt dette? Hvorfor tok det fem dager og mye press før statsminister Jonas Gahr Støre erkjente at Hamas er en terrororganisasjon? Har dere stilt makt bak kravet om løslatelse av gisler, eller har dere sendt 70 millioner kroner i humanitær hjelp før gislene ble løslatt?

Espen Barth Eide: «Vi anerkjenner Israels rett til selvforsvar, samtidig som vi har vært helt tydelige overfor Israel at det må være forholdsmessighet mellom det militære (og politiske) målet man vil oppnå, som er å ramme Hamas, og skader på sivile og sivil infrastruktur. Vi er også klare på at militære operasjoner må skje i tråd med reglene i humanitærretten. Krigførende parter må ta aktive grep for å skille mellom stridende og sivile så langt det er mulig. Angrep på sykehus og helsepersonell, sivil infrastruktur og det å hindre tilgang til livsnødvendigheter gjennom en full blokade er for eksempel ikke i tråd med humanitærretten. Dette gjelder for alle parter i konflikten.»

Hvor var Barth Eides formanende pekefinger da Norge bidro til bombing av tett befolkede områder i Serbia, Libya, Afghanistan, Irak, Syria og andre land? Hvordan reagerte norske ledere da norske soldater fortalte om «voldsom norsk maktbruk» – at de dro ut «nærmest på drapsraid».

Alle som fordømmer Israel for bombing av boligene til Hamas-ledere, bør huske at den rødgrønne regjeringen, med statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre i front, var ivrig samarbeidspartner i bombingen av Gaddafi-regimets boliger for bare noen år siden. I Afghanistan kan norske soldater i løpet av ti år ha drept flere afghanere enn antallet palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifaden til sammen

Store Norske Leksikon skriver om proporsjonalitetsprinsippet: «Det humanitærrettslige proporsjonalitetsprinsippet er imidlertid svært snevert, og forbyr ikke enhver uforholdsmessig skade. Prinsippet er nedskrevet i artikkel 51 nr. 5 bokstav b i første tilleggsprotokoll av 1977 til de fire Genèvekonvensjonene av 1949, og reflekterer internasjonal sedvanerett. Artikkelen forbyr «angrep som må antas å forårsake tilfeldige tap av sivilpersoners liv, skade på sivilpersoner, skade på sivile gjenstander, eller en kombinasjon av slike følger, som ville være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og direkte militære fordel». Det er altså bare sivile tap som forventes å være «for omfattende» (engelsk originalspråk: excessive) som rammes av forbudet, ikke sivile tap som forventes å være «store», «omfattende» eller lignende.»

I alle tidligere runder av konflikter med Hamas, har Israel bøyd seg for internasjonalt press om ikke å gå dypt inn på Gaza-stripen med bakkestyrker. Resultatet har hver gang vært det samme – det militære målet om å sette den militære kapasiteten til Hamas ut av spill ble ikke nådd. Israels mer omfattende bombeoperasjoner denne gang er rettet inn mot å nå nettopp dette militære målet, og da er det for enkelt å sitte i Oslo og avgjøre hva som er «for omfattende» sivile tap. Særlig når man belager seg på opplysninger fra terrororganisasjonen Hamas, som gang på gang har vist seg å overdrive tapstall og andelen sivile. Standarden tidligere har vært at Hamas først kraftig overdriver sivile tapstall, før de senere, da de hadde egeninteresse av det, bekreftet tall på antall stridende drepte i den størrelselsorden som Israel hele tiden hadde presentert.

Hamas har tidligere truet på livet stemmer på Gaza-stripen som opplyser at Israels angrep retter seg mot militære mål. Norske medier er kjent med dette, men fortier det. Det norske utenriksdepartementet er kjent med dette, men fortier det.

«Blokade er en lovlig krigføringsmetode. Men hvis sivilbefolkningen blir utsatt for utsulting eller tilsvarende, har man plikt til å slippe inn hjelpesendinger. Denne plikten blir ikke aktuell før det har gått noe tid. En endelig vurdering kan derfor ikke skje ennå,» skriver Arne Willy Dahl, tidligere generaladvokat for Forsvaret. Israel har gått med på å slippe inn humanitære forsyninger via Egypt. For en mer detaljert juridisk drøftning om blokaden, les denne artikkelen av professor Avi Bell

Når Hamas misbruker den palestinske sivilbefolkningen som skjold, er det de som bryter krigens lover. I Geneve-konvensjonen artikkel 51 heter det: «The presence or movements of the civilian population or individual civilians shall not be used to render certain points or areas immune from military operations, in particular in attempts to shield military objectives from attacks or to shield, favour or impede military operations. The Parties to the conflict shall not direct the movement of the civilian population or individual civilians in order to attempt to shield military objectives from attacks or to shield military operations.»

Sykehus har heller ikke krav på beskyttelse når de benyttes utenfor rammen av sine humanitære oppgaver, «for å foreta handlinger som er til sake for fienden (artikkel 19). «Beskyttelsen skal imidlertid først opphøre etter en advarsel som så vidt mulig skal fastsette en rimelig frist og som forblir upåaktet,» heter det. Israel har gitt flere advarsler om at Hamas opererer kommandosentraler under sykehus på Gaza.

 Når hele Israels eksistens står på spill så er det forholdsmessig å fjerne Hamas fra Gaza for all tid selv om tusenvis av Hamassympatisører mister livet.

Terrororganisasjoner har heller INGEN vern etter internasjonale lover regler. Det er sågar forbudt å yte støtte dem.

Espen Barth Eide: «FN-resolusjonen som krever våpenstillstand og at nødhjelp må komme inn i Gaza, er en tydelig beskjed til folk i Gaza og til Israel om at vi bryr oss om liv og helse til befolkningen i Gaza. Norge og flere vestlige land var blant de 120 landene som stemte for resolusjonen. Vi erkjenner at resolusjonen ikke inneholder alle de elementene som vi ideelt sett skulle hatt med. Teksten er et kompromiss mellom ulike posisjoner, og da krever det at også vi viser kompromissvilje. Det viktigste med resolusjonen var å samle bred støtte for våpenstillstand og humanitær bistand til folk i Gaza.»

Norges utenriksminister forstår tydeligvis ikke Hamas. Fredag 27. oktober sa den tidligere amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton: «Folk som ber om en våpenhvile nå, forstår ikke Hamas. Det er ikke mulig. Det vil være litt av en gavepakke til Hamas, fordi de vil bruke den tiden det er våpenhvile til å bygge opp sine våpenreserver og bygge sterkere stillinger, for å kunne drive tilbake angrepet som kommer fra israelerne.»

Da Norge gjorde utenriksministerens såkalt «kompromiss», gjorde utenriksdepartementet en annen vurdering enn alle våre nordiske naboland, og de fleste europeiske land. Norge valgte i stedet å gå sammen med Russland, 57 muslimske land og verdens diktaturer for å kreve en våpenhvile.

«En våpenhvile nå ville være en seier for de radikale islamistiske angriperne og et nederlag for Israel. Ropet om en øyeblikkelig våpenhvile er ment til å nøytralisere Israel, la det ligge utsatt til og være svekket før de neste angrepene som med sikkerhet vil komme fra Hamas, Hezbollah og andre stedfortredere for Den islamske republikken Iran,» skriver den israelske kommentatoren David M. Weinberg i artikkelen Ti myter som må knuses om Israels forsvarskrig.

Espen Barth Eide: «Vi har en tydelig stemme fordi vi mener krigen har gått altfor langt, fordi vi ikke kan akseptere at flere tusen sivile blir drept, blant dem mer enn 4000 barn og fordi Hamas må løslate gislene de holder i Gaza. Vi engasjerer oss også fordi vi mener at det må finnes en vei ut av denne farlige voldsspiralen. 30 år etter Oslo-avtalen, tror vi fortsatt at en forhandlet to-statsløsning er eneste måten å oppnå varig fred og demokratiske rettigheter for både palestinere og israelere.»

Igjen – flere ganger har det vist seg at Hamas ikke snakker sant om dødstall – og de eneste tallene som finnes for drepte på Gaza kommer fra Hamas.

I 2006 ble Israel tvunget til å inngå våpenhvile etter at soldaten Gilad Shalit ble kidnappet. Det tok fem år og løslatelse av 1000 palestinske fanger (deriblant mange terrorister som gikk tilbake til jihad mot Israel) før Shalit ble løslatt. Å kreve våpenhvile nå vil dømme de over 230 gislene til en lignende skjebne.

I stedet for å snakke om framtiden, burde utenriksminister Espen Barth Eide følge med på og ta affære mot det som skjer i palestinske selvstyremyndigheter. Religionsdepartementet i PA har sitert folkemordsdrøm på jøder i instruks til moskéenes fredagsbønn. PA er også ansvarlig for jihad- og jødehat-utdanningen som terroristene som deltok i 7. oktober-massakren har fått i offentlig skole og FN-skoler. PA er også myndigheten som nå gir belønning til Hamas-terroristene og deres familier. Det er neppe en partner som er klar for forhandlinger med Israel. Det er ikke en partner som Norge burde gi bistand.

Espen Barth Eide: «Vi frykter at krigføringen mellom Israel og Hamas kan bidra til å forsterke eksisterende geopolitiske skillelinjer, til økt friksjon i forholdet mellom vestlige land, arabiske land, land i sør og Russland. Denne krigen gjør verden mer utrygg for oss alle. Vi må gjøre alt vi kan for å stanse denne utviklingen og hindre en regional opptrapping. Vi er også bekymret for situasjonen for jøder i mange land. Flere steder har freds-demonstrasjoner utartet seg til å bli anti-israelske demonstrasjoner. Vi kan ikke tolerere at jøder i Norge og andre land føler seg utrygge på grunn av den israelske regjeringens framferd i Gaza.»

En hovedhensikt med 7. oktober-massakren til Hamas var å forsterke geopolitiske skillelinjer, skape økt friksjon. Det er nettopp derfor det er så viktig at Norge står på demokratiets side. En klar støtte fra Vesten er den beste garantien for å hindre en regional opptrapping. Norges posisjon har hittil vært ødeleggende.

Det beste bidraget regjeringen kan gi til at «jøder i Norge» ikke føler seg utrygge «på grunn av den israelske regjeringens framferd i Gaza» er ved å tegne et korrekt bilde av militæroperasjonene (de er i henhold til krigens lover) og støtte dem inntil målene er nådd.

Vis at du protesterer på regjeringens anerkjennelse av fantasistaten «Palestina»

  1. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart