Kom til MIFF Forum

NRK oppmuntret til politisk kamp mot den jødiske staten! Send din klage og bli medlem av MIFF i protest!

Artikkelen som ble fjernet fra nrk.no i 2021 forteller hva Israels fiender ikke vil du skal vite om Israels bombing

Dette bildet er fra august 2020, da Israel bombet Hamas-mål på Gazastripen etter flere rakettangrep.
Her er perspektiver på Israels forsvarsoperasjoner som NRK og andre norske medier sjelden eller aldri tar med.

Etter Gaza-krigen i 2008-2009 sa den norske folkerettseksperten Cecilie Hellestveit: «I forhold til hva som er vanlig ellers i verden, fulgte Israel reglene for krigføring «godt over gjennomsnittlig».» Dette har hun også begrunnet i et lengre foredrag.

Når Israel forsvarer seg mot islamistiske terrorgrupper, kommer den urettferdige mediedekningen tilbake. I 2013 påpekte MIFF at det er Fullstendig ulik oppmerksomhet på norsk og israelsk krigføring – og at det skaper jødehat. Norske myndigheter bruker titalls millioner av kroner på å henge israelske soldater ut som krigsforbrytere. Norske medier følger villig opp med enorm overdekning. På den annen side blir norske soldaters krigsinnsats møtt med øredøvende stillhet. På ti år kan norske styrker ha drept flere afghanere enn antall palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifadaen til sammen!

Når Israel bruker mye mer avanserte våpen og dødstallene og ødeleggelsene er mye større på palestinsk side enn på israelsk side, er Israels maktbruk dermed overdreven og uproporsjonal? Hva kan tv-serien Kampen om tungtvannet lære oss?

Her er reglene for militære aksjoner og proporsjonalitetsprinsippet:

For det første må militære angrep, for å være lovlige, være rettet mot militære mål. Men et angrep blir ikke uproporsjonalt eller ulovlig selv om sivile også, utilsiktet, skulle komme til skade eller bli drept i et slikt angrep. Krigens folkerett tar hensyn til at krig utkjempes i komplekse og uoversiktelige miljø – hvor plassering og bevegelse av fiendtlig personell og sivile er omskiftelig. Vær, terreng, menneskelige feil, tekniske svikt i våpensystemer, fiendens taktikk med mer er også faktorer som kan medføre skade på sivile hvor dette ikke er planlagt.

Den avgjørende vurderingen er om angrepet skaper negative følger for sivilbefolkningen som er mye større enn nødvendige. Angrep som det ikke er sannsynlig vil forårsake sivile tap er ikke ulovlige i krig. Det er heller ikke angrep som sannsynligvis vil forårsake sivile tap som er noe større enn den militære gevinsten.

Erfaringer fra 2021

Da det var krig mellom Israel og Hamas i mai 2021, publiserte NRK en artikkel med intervju av en palestinsk medarbeider i en hjelpeorganisasjon på Gaza-stripen. Palestineren sa at den israelske bombingen i Gaza natt til onsdag 12. mai hadde vært «den verste han hadde opplevd». Det var NRKs vinkling. Men den palestinske hjelpearbeideren sa også at «han ikke tror angrepene var ment å ramme sivile».

– Vi forstår at angrepet skjedde mot sikkerhetsmål. Det var ikke rettet mot sivile bygninger, men problemet er at Gazastripen er svært tett befolket. Så all bombing vil ramme sivile, sa han.

Dagen etter gjenga MIFF fra NRK-saken, med vinklingen Palestiner i Gaza til NRK: «tror ikke Israels angrep var ment å ramme sivile». Det var dette som var det oppsiktsvekkende i hans uttalelser.

Samme dag ble MIFF kontaktet av hjelpeorganisasjonen: «Hei jeg får beskjed om at artikkelen på din nettside setter vår ansatt i direkte livsfare! NN [anonymisert] blir truet på livet. NRK har tatt vekk artikkelen. Ber om at den blir tatt vekk fra [MIFFs] nettside og Facebook.»

MIFF fjernet straks palestinerens navn og bilde. Siden har vi også fjernet navnet på hjelpeorganisasjonen som han er ansatt i. «Vi er veldig takknemlig for at dere reagerte og så kvikt,» skrev hjelpeorganisasjonen til MIFF.

Men slik er altså situasjonen på Gaza-stripen. Hvis du påpeker, som riktig er, at Israels luftangrep retter seg mot militære mål, blir du truet på livet.

Under krigen i 2021 kom også følgende uttalelse:

Mitt inntrykk er at det har vært utrolig sofistikert hvordan det israelske militæret har gjennomført sine angrep i løpet av de elleve dagene, sa Matthias Schmale om over ett tusen israelske luftangrep mot mål på Gaza. Schmale var den gang en av lederne i FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Gaza. Selv om Schmale i ettertid beklaget uttalelsen, ble han erklært uønsket i området av Hamas-regimet. Etter at Schmale gikk av, var det en norsk diplomat som stod klar til å overta.

PS! Under krigen i 2021 sa offisielle israelske kilder at opp mot 30 prosent av rakettene som Hamas-terroristene avfyrer faller ned innenfor Gazas territorium. Et større antall av de drepte sivile palestinere i den pågående konflikten, inkludert flere av de mindreårige som er blitt drept, ble derfor offer for slike Hamas-raketter.

Vis at du protesterer på regjeringens anerkjennelse av fantasistaten «Palestina»

  1. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart