Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Hva er proporsjonalitet i krig?

Skjermdump fra NRK-serien Kampen om tungtvannet.
Skjermdump fra NRK-serien Kampen om tungtvannet.
Når Israel bruker mye mer avanserte våpen og dødstallene og ødeleggelsene er mye større på palestinsk side enn på israelsk side, er Israels maktbruk dermed overdreven og uproporsjonal? Hva kan Kampen om tungtvannet lære oss?

I folkeretten er proporsjonalitet i krigføringen et grunnleggende prinsipp for å bidra til å minimere sivil lidelse i krig. Proporsjonalitetsprinsippet forbyr angrep hvor forventede sivile tap som resultat av angrepet vil være for store i forhold til den forventede militære fordelen man oppnår ved angrepet.

I Norge ble vi nylig minnet om hvor vanskelige slike avgjørelser i krig kan være. I siste episode av tv-serien Kampen om tungvannet, fortelles historien om da norske sabotører – på ordre av britiske myndigheter – senket en norsk passasjerferje med norske passasjerer for å stanse levering av tungvann til Tyskland. Var senkingen av DF «Hydro» ulovlig, eller innenfor proporsjonalitetsprinsippet? Var det ok at en uskyldig norsk jente ble drept sammen med sine foreldre for at tungvann ikke skulle komme i hendene på tyske forskere?

Laurie R. Blank.
Laurie R. Blank.

Laurie R. Blank er klinisk professor i jus ved Emory Universitetet i USA. I en artikkel fra 29. juli 2014 lister hun opp hvilke vurderinger som må gjøres når man skal avgjøre om en militær aksjon oppfyller proporsjonalitetsprinsippet. Vi gjengir punktene noe forkortet og forenklet.

For det første må militære angrep, for å være lovlige, være rettet mot militære mål. Men et angrep blir ikke uproporsjonalt eller ulovlig selv om sivile også, utilsiktet, skulle komme til skade eller bli drept i et slikt angrep. Krigens folkerett tar hensyn til at krig utkjempes i komplekse og uoversiktelige miljø – hvor plassering og bevegelse av fiendtlig personell og sivile er omskiftelig. Vær, terreng, menneskelige feil, tekniske svikt i våpensystemer, fiendens taktikk med mer er også faktorer som kan medføre skade på sivile hvor dette ikke er planlagt.

Den avgjørende vurderingen er om angrepet skaper negative følger for sivilbefolkningen som er mye større enn nødvendige. Angrep som det ikke er sannsynlig vil forårsake sivile tap er ikke ulovlige i krig. Det er heller ikke angrep som sannsynligvis vil forårsake sivile tap som er noe større enn den militære gevinsten, skriver Blank.

 

Ikke etterpåklokskap

Nå, i ettertid, sier en ekspert på nazi-Tysklands atomvåpenprogram at tungvann-sabotasjen «ikke ga noe viktig bidrag for å bremse det tyske atombombeprosjektet». Men i vurdering av om et angrep var lovlig kan man ikke bruke etterpåklokskap. Spørsmålet er hva de som ga ordre til et angrep visste på det daværende tidspunkt, og om deres vurderinger var fornuftige basert på den informasjon de hadde tilgjengelig på angrepstidspunktet.

I kriger hvor Israel har vært involvert de siste tiårene, følger landets kritikere nøye med på antallet drepte. Opptellingen viser ofte at mange flere palestinere enn israelere er drept, og derfor utpekes Israel som den skyldige. «Israels maktbruk har vært overdreven,» blir det slått fast. Mange følger opp med anklager om krigsforbrytelser.

Men å komme med slike juridiske domfellelser på bakgrunn av antall drepte eller omfang av ødeleggelser er ganske enkelt feil, påpeker Blank. «Loven krever ikke at offiserer hele tiden gjør det riktige. Loven krever heller ikke full treffsikkerhet. Men den krever omfattende tiltak for å beskytte sivile og fornuftige vurderinger om den potensielle skaden på sivile og handlinger for å minimere den skaden.»

 

Feil å fokusere på effekt

Dømmer man et angrep bare etter angrepets effekt, vil det på sikt bidra til å beskytte sivile for lidelse under krig i langt mindre grad, advarer Blank. Skal man bruke slike kriterier, vil ikke en militær leder kunne vite, når angrepet finner sted, om det er lovlig eller ikke. Det kan få mange offiserer til å se bort fra krigens folkerett – noe som kan bane vei for ubegrenset krig og mye større lidelse for sivile. Det er uten tvil mer beskyttende å følge de sentrale forpliktelsene i krigens folkerett: angrip bare militære mål, avstå fra angrep som ikke skiller mellom sivile og stridende eller er overproporsjonale, og gjør tiltak for å minimere skaden på sivile gjennom våpenvalg, advarsler og andre tiltak.

En annen følge av å fokusere på effekten av krigføringen, er at fienden vil skjule seg blant sivile ved enhver mulighet. Og det er nettopp det Hamas gjør, påpeker Blank.

Å bruke sivilbefolkningen som et menneskelig skjold er et klart brudd på krigens folkerett. Men det fritar ikke Israel fra deres forpliktelse til å beskytte sivile og følge proporsjonalitetsprinsippet, skriver Blank. Men den effekt-baserte analysen, som fremstiller ethvert tap av sivilt liv som en krigsforbrytelse, minimerer Hamas sitt juridiske ansvar for sivile lidelser og belønner dem faktisk for å utnytte lovens beskyttelse av sivile.

Når Israel bruker mye mer avanserte våpen og dødstallene og ødeleggelsene er mye større på palestinsk side enn på israelsk side, er krigen asymmetrisk. Men asymmetrisk betyr ikke det samme som overproporsjonalitet og er ikke en krigsforbrytelse. Asymmetri og overproporsjonalitet er to helt ulike konsepter. Det ene er en sammenligning av tall, det andre bygger på en omfattende juridisk analyse, skriver Blank.

Hennes konklusjon er klar: «Antallet drepte gir ikke svar om proporsjonalitet eller lovlighet – du trenger både loven og alle faktaene – ikke bare tall, for å fastlå det.»

Etter Gaza-krigen i 2009 konkluderte seniorforsker Cecilie Hellestveit at Israel følger reglene for krigføring «godt over gjennomsnittlig».De israelske forsvarsstyrkene har utviklet de mest omfattende og avanserte tiltak for å minimere sivile tap i angrep mot legitime militære mål, skrev den britiske obersten Richard Kemp i en artikkel under Gaza-krigen i 2014.

En undersøkelse av det norske forsvaret viser at norske soldater drepte 2-4.000 aghanere i perioden 2001-2011. I samme periode ble 10 norske soldater drept. Det er mye mer «uproporsjonalt» enn kampene hvor Israel er innblandet.

Les også artikkelen En moralsk evaluering av Gaza-krigen.

 

Se en 4 minutters film om anklager om krigsforbrytelser mot Israel fra Jerusalem Center for Public Affairs.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart