Vi ønsker å stille den morderiske presidenten for retten, stod det på brystet til minst to av Mubarak-dukkene som ble hengt fra lyktestolper i Kairo sentrum under massedemonstrasjonen tirsdag. Rettssaken var tydeligvis raskt avsluttet. I ansiktet til presidentfigurene hadde demonstrantene illustrert Mubaraks «forbrytelse» – en davidsstjerne. Budskapet var klart: En leder som opprettholder fredsavtale med Israel fortjener døden.
Tirsdag kveld meldte president Hosni Mubarak at han ikke tar gjenvalg i september. Det hadde han bestemt seg for allerede før den siste bølgen av protester startet, hevdet han. Med tanke på at han blir 83 år gammel i mai, er det kanskje troverdig. For demonstrantene er det ikke nok, de krever Mubaraks avgang straks.
Hva kommer etter Mubarak? – Det framstilles i norske medier som om israelske ledere begynte å stille seg dette spørsmålet i slutten av januar. Det er ikke tilfelle. Mubaraks alder og sviktende helse har ikke vært en hemmelighet i Jerusalem. Slutten måtte komme en gang uansett, den kommer bare litt annerledes enn ventet.
I skrivende stund er det umulig å si noe sikkert om framtidsutviklingen i Egypt, men det er i hvert fall to mulige hovedretninger.
Den første muligheten er at Egypt fortsetter noenlunde som før, med noen mindre økonomiske reformer som roer demonstrasjonsiveren. Den nyutnevnte visepresidenten Omar Suleiman, støttet av de militære styrker, gjenvinner kontroll og NDR-partiet fortsetter sin totale dominans av Egypts politikk. Et slikt utfall kan sikre den kalde freden, og Egypt kan fortsette å dekke 40 prosent av Israels forbruk av naturgass.
Det andre alternativet er en utvikling i retning av betydningsfulle politiske reformer, som muligens kan ende i et slags demokrati. Slik det ser ut nå, er dette alternativet det mest sannsynlige. – Det må holdes valg og de må være frie, sa USAs president Barack Obama tirsdag.
Men hvordan blir Egypt hvis folket får bestemme?
I april til mai 2010 gjennomførte det amerikanske forskningsinstituttet Pew en undersøkelse blant muslimer i Egypt. Intervjuene ble gjennomført på arabisk, blant et representativt utvalg på tusen fra den voksne befolkningen.
82 prosent sa at de støttet steining av personer som har vært utro. 77 prosent støttet pisking eller amputering av hånd for tyveri. 84 prosent støttet dødsstraff for folk som forlater islam. Til sammenligning var det bare 5 og 6 prosent av muslimene i Tyrkia og Libanon som støttet dødsstraff for konvertering. [Se rapport fra Pew.]
Egyptiske muslimer var mindre positive til al-Qaida enn muslimer i Jordan og Nigeria, men likevel sa 7 prosent at de var veldig positive og 12 prosent at de var noe positive til Osama bin Ladens terrornettverk. 19 prosent var veldig positive til Hamas, 28 prosent var noe positive. Støtten til Hamas har ligget noenlunde jevnt på dette nivået i tilsvarende undersøkelser helt siden 2007, mens andelen som har et veldig eller noe positivt inntrykk av Hizbollah har gått ned fra 56 prosent i 2007 til 29 prosent i 2010. [Se rapport fra Pew.]
Det muslimske brorskap fikk omkring 20 prosent av mandatene da deres representanter gikk til valg som uavhengige kandidater ved sist parlamentsvalg i Egypt. Hvor stor oppslutning brorskapet kan vinne dersom de kan gå til valg som et godkjent parti i et fritt valg, er usikkert. Hamas, som regner seg som en del av brorskapet, fikk 44,45 prosent av stemmene da palestinerne avholdt parlamentsvalg i 2006.
Egypterne fikk også spørsmål om de er bekymret for framveksten av islamsk ekstremisme rundt omkring i verden. 30 prosent svarte at de er veldig bekymret, 40 prosent er noe bekymret, 21 prosent er ikke særlig bekymret og 9 prosent er ikke bekymret i det hele tatt. [Se rapport fra Pew.]
Når 8 av 10 støtter henrettelse av konvertitter, og 7 av 10 er bekymret for islamsk ekstremisme, spør jeg meg selv hva enkelte egyptere legger i «ekstremisme». At tallene gir israelerne grunn til å være bekymret, er i hvert fall sikkert. De risikerer et nytt Iran, med moderne amerikanske våpen, like ved grensen. Tallene viser også at moderate krefter kan vinne frem i Egypt. Tiden vil vise. Israel har dårlige erfaringer.
Relatert artikkel:
Hat i egyptiske skolebøker
