Det muslimske brorskap, representert ved Partiet for frihet og rettferdighet, har vunnet 40 prosent av stemmene i første valgrunde til parlamentet i Egypt. Ulike salafistpartier, som er enda mer islamistiske, har oppnådd rundt 20 prosent. Dersom disse partene klarer å komme til en samarbeidsløsning, vil de ha en solid regjeringsplattform. I nasjonalforsamlingen ligger de til sammen an til å få 120 av 168 seter.
Ingen partier fra den kopitiske minoriteten eller liberale grupperinger, inkludert den tidligere valgfavoritten Wafd, har klart å komme i nærheten av islamistene i oppslutning.
Bekymret Vesten
Vi skal her gjengi noen tanker fra Daniel Nismans kronikk i Yedioth Aharonoth 4. desember. Han er stipendiat i lederskap og diplomati ved Interdisciplinary Center i Herzliya. Nisman drøfter både hvordan situasjonen i Egypt kunne bli slik den er nå, og hvordan veien videre vil bli.
I Israel og andre steder i Vesten har myndighetene vært svært bekymret for hvordan demokratiseringen av Egypt ville fungere. De har fryktet at islamister som Det muslimske brorskap skulle komme til makten og gjøre situasjonen verre enn den var under Mubarak. Selv om skuffelsen nok allerede er stor hos mange etter at broderskapets allierte sikret seg makten i Tunisia og Marokko, er Egypt en langt viktigere brikke i Midtøstens maktspill.
Utdannelse og partifinansiering avgjørende
En av grunnene til at islamismen har slått så godt an i Egypt er mangelen på god utdannelse i landet. De sekulære partiene har ikke appellert hos andre enn dem med høy utdannelse. De utgjør tross alt ingen stor del av den egyptiske befolkningen.
Dessuten har penger strømmet inn til islamistene etter Hosni Mubaraks fall, blant annet fra Kuwait. Disse pengene har blant annet Det muslismske brorskap brukt til å utvikle sitt partiapparat ytterligere, i en grad andre partier ikke har lyktes med. Under valgkampen har de for eksempel kunnet dele ut almisse til trengende.
Partiet for frihet og rettferdighet har hatt et så velsmurt apparat at deres representanter ble observert nesten utenfor hvert eneste valglokale i Egypt. Der har de delt ut pamfletter og varm te. Selv om det ifølge egyptisk valglov ikke er lov å drive politisk reklame ved valglokalene, har myndighetene ikke våget å gjøre noe med det.
Forsøkte å demme opp
Ingen og ingenting har kunnet stanse islamistenes framvekst. Nisman skriver at det midlertidige militærregimet har jobbet for å få innført sekulære prinsipper som skal stå over grunnloven, i et desperat forsøk på å hindre at en ortodoks regjering islamiserer hele grunnloven og innfører sharia.
Vil ikke ødelegge Egypts «image»
Men han tror de ideologiske skillene mellom de islamistiske partiene kan hindre at Egypt blir en islamsk stat. Foreløpig.
Det muslimske brorskap har en mer pragmatisk tilnærming til politikken enn salafistene. De frykter at en hard islamsk linje ikke bare vil ødelegge Egypts image internasjonalt, men det vil ramme turismen, utenlandske investeringer og dermed økonomien.
– Ønsker globalt kalifat
Derfor mener Nisman at Brorskapet fort kan lete blant de sekulære partiene for å finne en mer passende koalisjonspartner, for å hindre panikk i Vesten. Men, advarer han: Det betyr ikke at de har forkastet sin ideologi og sitt hovedmål:
– Det ville vært feil å anta at Brorskapets tålmodighet nå er utømt. Som de har gjort i mange årtier, vil Brorskapet fortsette å vokse sakte, men sikkert, i makt og innflytelse, inntil den dagen når hele verden våkner opp for å oppdage at hele regionen har blitt underlagt den samme formen for konservativ islam. De vil være støttet opp av oljeinntekter og være forente i sin sak. Ja, faktisk ser oppblomstringen av et globalt kalifat nå mer troverdig ut enn noensinne, avslutter den israelske akademikeren.
Med Israel for fred informerer løpende om utviklingen i Midtøsten. Vårt mål er å skape større forståelse for Israel og det jødiske folk. Bli en støttespiller nå!
Er du bekymret for utviklingen i Egypt? Dersom du benytter Facebook, kan du legge igjen en kommentar under.
