Den har enda ikke blitt vedtatt, men den såkalte bosetningsloven, eller reguleringsloven, har skapt bølger internt i den israelske regjeringen de siste ukene, og vil skape større bølger hvis den blir endelig vedtatt.
Opposisjonsleder Isaac Herzog (Zionist Union) mener at loven kommer til å føre til «nasjonalt selvmord». Utdanningsminister Naftali Bennett (Bayit Yehudi) mener den baner vei for å utvide Israels suverenitet i Vestbredden.
– Hvis loven blir ratifisert, vil den bryte med internasjonal rett, sa Nickolay Mladenov til FNs sikkerhetsråd forrige måned. Mladenov er FNs spesialutsending til fredsprosessen mellom Israel og palestinerne.
Raphael Ahren, journalist i Times of Israel, svarer på ni spørsmål angående loven.
1) Hva handler den nye loven om?
Bosetningsloven – hvis den går gjennom tre flere høringer i Knesset og ikke blir avvist av Høyesterett – vil gjøre boliger som er bygget av bosettere på privat palestinsk jord lovlige etter israelske regulerings- og planlover. Dersom bosetterne bygde uten å vite at området var privat palestinsk eiendom, og de har fått en eller annen form for bistand fra myndighetene under etableringen, kan de ikke dømmes til å flytte, slik det har skjedd med utposten Amona.
Loven tillater regjeringen å ta over land til eget bruk dersom man ikke vet hvem som eier landområdene. Hvis jordeierene er kjente, er de berettiget til å motta årlig skadeerstatning på 125 prosent av utleieverdi av tomta eller 20 års utleieverdi.
2) Lovforslaget fikk flertall i en innledende høring på mandag. Hva er sjansen for at den til slutt kommer til å bli vedtatt som en lov?
Selv om lovforslaget blir stemt fram i løpet av de første høringene, tror mange analytikere at Høyesterett til slutt vil avgjøre at loven er grunnlovsstridig.
Israels riksadvokat, Avichai Mandelblit, har advart at lovforslaget bryter lokal og internasjonal rett, og hintet til at han ikke vil klare å forsvare det i Høyesterett.
3) Hvis loven blir godkjent i Knesset og Høyesterett, vil det bety at de 40 familiene som nå bor i Amona-utposten får lov til å bli boende?
Nei, ifølge en kjennelse fra Høyesterett, må den 20 år gamle bosetningen rives innen 25. desember, fordi den ble opprettet på palestinsk privateid land. Reguleringsloven vil ikke få tilbakevirkende kraft for Amona. Mandag 5. desember ble det klart at innbyggerne i utposten skal få flytte midlertidig til tre tomter like i nærheten.
– Bosetterne vil få lov til å forbli et samfunn, sa statsminister Benjamin Netanyahu på mandag.
– De vil måtte flytte rundt 100 meter, men de får lov til å bli på det samme stedet, forklarte statsministeren.
4) Hva med andre «ulovlige utposter»? USAs utenriksminister John Kerry sa på søndag at reguleringsloven kommer til å gjøre mer enn 50 utposter lovlige. Hvordan blir disse påvirket?
Ifølge organisasjonen Peace Now, vil reguleringsloven ikke bare lovliggjøre 55 ulovlige utposter med tilbakevirkende kraft. Den åpner for å gjøre rundt 3000 boliger innenfor eksisterende bosetninger lovlige, i praksis en ekspropriering av over 5 kvadratkilometer av privateid palestinsk jord.
5) Hvorfor advarer riksadvokaten Mandelblit om at den bryter med internasjonal rett?
Likuds Knesset-medlem Benny Begin, som i utgangspunktet støtter bosetningene på Vestbredden, kaller bosetningsloven for «stjele-loven». Det å ta kontroll over privateid palestinsk jord til fordel for jødiske bosettere kan kun bli ansett som «frarøving av land», mener Begin. Han stemte imot forslaget ved første behandling.
EUs sjef for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, Federica Mogherini, uttalte seg mer diplomatisk.
– Hvis loven blir vedtatt, tillater den legalisering av israelske utposter på den okkuperte Vestbredden, og tillater beslagleggelse av eiendomsrettigheter til palestinske landeiere til fordel for bosettere, sa Mogherini.
Lovforslagets nåværende versjon inkluderer ikke lenger en kontroversiell klausul som hadde tillatt en overstyring av Høyesteretts bestemmelse angående rivingen av Amona. Det gjør loven lettere for Kulanu-partiet å godta. Partiet har tidligere sagt at det ikke vil støtte en lov som undergraver Høyesterett.
Bak de interne israelske konfliktene spøker de folkerettslige problemene Israel kan stå overfor. Israel hevder at Den internasjonale straffedomstolen i Haag ikke har jurisdiksjon på Vestbredden, men «Staten Palestina» er blitt medlem av straffedomstolen og har bedt aktor om å etterforske Israels lovbrudd i området. En innledende undersøkelse om «situasjonen i Palestina» pågår, og en slik bosetningslov vil ikke være til Israels fordel.
Robbie Sabel, en tidligere juridisk rådgiver i Israels utenriksdepartement, mener at om Israel kan bevise at de vil kompensere palestinske landeiere, vil dette gjøre situasjonen lettere å akseptere.
Ahren mener at bosetningsloven ikke gjør Israels sak bedre i Haag.
6) Utdanningsminister Bennett hyller reguleringsloven som er revolusjon som baner vei for israelsk anneksjon av Vestbredden. Er dette sant?
Selv noen motstandere av denne loven vil si seg enige med Bennett. Knesset er ikke den suverene lovgivende myndigheten på Vestbredden, som Israel aldri har annektert formelt sett. Derfor mener de at en slik lov som regulerer eiendomssaker tar Israel et steg i retning av å anvende israelsk lovgivning der.
På den andre siden er regjeringen i teorien forpliktet til tostatsløsningen. For to uker siden ga regjeringen ut en felles uttalelse med polske ministere som besøkte Israel. Den understreket at den holder fast ved en «rettferdig og varig løsning på konflikten som må og kan bli nådd kun ved prinsippet om to stater for to folk.»
Netanyahu har flere ganger gjentatt at han er mot en enstatsløsning, og han er forpliktet til å opprette en demilitarisert palestinsk stat som anerkjenner den jødiske staten. Inntil videre virker en fredsavtale fjern, men det gjør også en israelsk anneksjon av Vestbredden eller deler av den, mener Ahren.
7) Men er dette en seier for Bennett og bosetningsbevegelsen over den mer forsiktige Netanyahu?
En lov som kan legalisere mange ulovlige utposter på Vestbredden i etterkant av at loven er vedtatt, og dermed gjøre dem lovmessige ifølge israelsk lov, er selvsagt en seier for bosetningsbevegelsen. De 40 familiene som bor i Amona blir ikke reddet av den nye loven, men de støtter den.
Netanyahu må være forberedt på internasjonal kritikk, men han har også grunn til å anse saken som en seier. Nå kan han endelig vise sine høyreorienterte velgere at han bygger flere bosetninger.
Dersom Høyesterett avslår loven, vil kritikere i landet bli lettet, mens støttespillerne vil rase.
8) Hva skjer i området nå? Er det flere muligheter til å unngå flytting fra Amona?
Innbyggerne i Amona avviser kompromisset som koalisjonen har inngått, og mener regjeringen vil flytte dem til en «getto» som ikke oppfyller noen minstekrav. I et brev som ble publisert mandag kveld insisterte de 40 familiene på at de ikke godtar denne skjebnen og ber støttespillere om å komme til Amona for å vise sin støtte.
– Amona vil ikke falle en andre gang, står det i brevet og henviser til rivingen i 2006 av ni hus som ble ulovlig bygd på privat palestinsk land.
Bosetterne mener at de avviser bruk av vold, men oppfordrer til sivil ulydighet.
9) Hvordan kommer det internasjonale samfunnet til å reagere?
Selv om Høyesterett etterhvert avviser loven vil kun vedtaket i Knesset føre til en storm av fordømmelse og kritikk. Det er likevel uklart om Israel burde frykte konkrete konsekvenser. EU kan vurdere begrensede sanksjoner innenfor handel med firma som er basert i bosetningene, men Europa har for tiden mange andre problemer som de må håndtere.
USAs regjering kan bruke dette mot Israel, og støtte et palestinsk initiativ i FNs sikkerhetsråd, selv om utenriksministeren John Kerry sa at regjeringen kommer til å motsette seg urettferdige resolusjoner. President Obama skal ha vurdert flere steg for å sikre sin arv i fredsprosessen, men ingen bestemmelse er blitt fattet ennå.
