- Uttalelsen gjelder ikke Iran, hvor endetidsmotiverte jihadister er nær ved å kunne feste atomstridshoder på raketter som har rekkevidde inn i Europa.
- Uttalelsen gjelder ikke Syria, hvor tusenvis av mennesker er drept de siste månedene.
Hovedmålet med uttalelsen ser ut til å være å demonisere Israel, verdens eneste jødiske stat, og mobiliserer til straffeaksjoner mot dem. Dette føyer seg inn i et mønster som du kan lese mer om på temasiden Den anti-israelske norske kirke. Kirken har nå en preses, Olav Fykse Tveit, som i mange år har utmerket seg som en Israel-fiendtlig stemme både nasjonalt og internasjonalt.
Biskopene beskriver den prekære humanitære situasjonen på Gaza-stripen uten å nevne ansvaret Hamas bærer for denne. Det omfattende tunnelnettverket, mineleggingen av hus etc. som gjorde den sivile infrastrukturen i Gaza til en militær festning, er hovedårsaken til de store materielle ødeleggelsene. Biskopene nevner heller ikke Israels innsats for å hindre at sivile har blitt unødvendig skadelidende av krigshandlingene – advarsler før angrep, evakuering til humanitære soner, presisjonsangrep etc. Fremstillingen blir dermed så skjev at det langt på vei er et brudd på det åttende budet.
Den eneste kritiske setningen mot Hamas lyder slik: «Hamas brøt folkeretten med sitt brutale terrorangrep og gisseltaking, og fortsetter med det så lenge de ikke løslater gislene.» Hva tenker biskopene må til for å tvinge Hamas til å løslate gislene? Det har de tydeligvis ikke noen åpenbaring om.
Det eneste biskopene forstår, er tydeligvis å sverte Israel, og det gjør de også med bruk av usanne påstander. Biskpene skriver: «Det store alvoret i situasjonen kommer også til uttrykk i at Den internasjonale domstolen advarer mot faren for et pågående folkemord på Gaza, og har understreket alles ansvar for å forhindre at det skjer. «
Hoveddommeren i ICJ-saken, Joan O’Donoghue, har i HARDtalk på BBC forklart hva domstolen tok stilling til og ikke: «Domstolen har sagt at Palestinerne hadde en plausibel rett til å bli beskyttet mot folkemord og at Sør-Afrika har en rett til å presentere dette for retten. (…) Domstolen har ikke sagt, og dette er noe som ofte blir sagt i media som jeg må korrigere. Domstolen har ikke sagt at påstanden om at Israel utfører folkemord er plausibelt.»
Dette er altså prosedyrespørsmål, at palestinerne har en plausibel rett til å bli beskyttet mot folkemord og at Sør-Afrika har rett til å argumentere denne retten for domstolen. Det foreligger altså ikke et plausibelt brudd på konvensjonen. MIFF har forklart dette allerede i mai 2024.
Biskopene erklærer: «Det israelske og det palestinske folk har rett til å leve innenfor trygge grenser. Det blir ingen fred før alle som lever mellom Jordanelven og Middelhavet, i en eller to stater, har like rettigheter og samme mulighet til å leve i fred og trygghet.»
Problemet er at palestinerne har avvist forhandlinger om grenser gang på gang. Det er ikke mangelen på en palestinsk stat som er problemet, det er palestinernes intense motvilje mot en jødisk stat. Hindringen for en løsning med to stater for to folk, er at Fatah og PLO avviser at Israel skal forbli en jødisk stat. Den arabiske liga gjorde det klinkende klart i sitt møte 25. mars 2014. Vedtaket var enstemmig: «Absolutt og kategorisk avvisning av å anerkjenne Israel som en jødisk stat.»
Biskopene har et gedigent og pinlig problem: Ikke noen av dem kjenner en eneste palestinsk politiker eller samfunnsleder som offentlig tar til orde for å anerkjenne Israel som et nasjonalt hjemland for det jødiske folk.
Nå begynner biskopene å snakke om «én stat hvor alle har like rettigheter». Det gjør biskopene selv om de vet at ingen andre land i regionen har like rettigheter. De vet at jødene er blitt drevet ut av hele den arabiske verden, og at dette vil bli skjebnen også for jødene mellom Middelhavet og Jordan-elven dersom de blir tvunget av norske geistlige til å bli, på kort eller mellomlang sikt, mindretall i en arabisk og muslimsk stat.
Dette er ikke bare MIFFs vurdering. Midtøsten-ekspert Olav Elgvin sier til Vårt Land: «Det betyr at Israel ikke lenger vil defineres som jødisk stat. Dette er nytt fra biskopene. Å åpne for dette går mye lenger den det Den norske kirke har gjort tidligere.»
Biskopene skriver at «volden mot Vestbreddens palestinske befolkning må stoppes», men nevner ikke ord den massive volden som deler av Vestbreddens palestinske befolkning begår mot jøder i Judea og Samaria og jøder i Israel.
Biskopene skriver: «Nå er det også nødvendig å øke presset på den israelske regjering for å stoppe det som fremstår som intensjonell etnisk rensning. Alle legitime politiske og økonomiske virkemidler, samt ulike former for sanksjoner som ellers blir brukt i møte med brudd på internasjonal rett, må vurderes.»
Israel har ikke noe mål om etnisk rensning av Gaza. Målet er å gjøre Hamas ute av stand til å styre Gaza eller true Israel, pluss sikre løslatelse av gislene. Dette er helt legitime mål, og biskopene burde støttet Israel i denne forsvarskrigen.
Biskopene har rett i at lidelsene for sivilbefolkningen på Gaza-stripen er store, men det skyldes at Hamas bevisst har gjort dem til gissel og Egypt – støttet av verdenssamfunnet – har nektet dem å flykte til områder utenfor krigssonen.
Til slutt kritiserer biskopene de som bruker «et religiøst språk» i konflikten, samtidig som de pakker sin egen jødefiendtlige kommunikasjon inn i en from bønn til Gud om å være redskap for hans fred.
