Cecilie Hellestveit, som har gransket en lang rekke NRK-sendinger i perioden 2008-2011, delte flere viktige observasjoner i sin innledning, men det var lite som kunne tyde på at flertallet i rådet tok inn over seg betydningen av det forskeren sa. Forhåpentlig var det noen i NRKs mange ulike redaksjoner som fanget opp varselsignalene.
– Vi tar med oss utfordringen om å utvide perspektivet, sa kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.
Og det er virkelig god grunn for NRK til å utvikde perspektivet. Her er noen eksempler på Hellestveits mest kritiske merknader til NRK:
NRKs grunnfortelling (narrativ) er tydelig og klar, og gjelder over hele linjen. Den er identisk med den utenrikspolitiske konsensus i Norge. I korthet er fortellingen at Israel har det i sin makt å få til en tostatsløsning, og andre parters roller og ansvar kommer helt i skyggen. «Det er ikke balanse i framstillingen,» sa Hellestveit i denne sammenheng.
Det er en særdeles høy dekningsgrad av Midtøsten-konflikten [i forhold til andre konflikter]. «NRK har ansvar for å tenke seg om hvordan de kan utfordre sin egen grunnfortelling», særlig når man har «en massiv mediedekning som fyller alle kanaler til alle tider», sa Hellestveit.
Den delen av NRKs dekning som ser ut til å være mest tiltet mot palestinsk side, er de analytiske programmene som skal gå i dybden. NRK stiller ikke tilstrekkelig spørsmål ved sin egen grunnholdning. Det ser ut som om man er fanget i sin grunnfortelling.
Dokumentarprogrammene kunne hatt større spredning med hensyn til tematikk.
NRK bruker i veldig stor grad norske kilder, som forsterker den norske forståelsen. Det blir «snevert rom for politisk analyse». Det er lite bruk av lokale analytikere, spesielt fra uavhengige miljø i Israel.
«Det er en viss underrapportering om israelske forhold,» sa Hellestveit.
Det israelske og palestinske samfunnet er i rask utvikling. «Det er en fordel at NRK klarer å bryte ut av sin grunnfortelling, slik at vi kan følge med på utviklingen,» sa Hellestveit. Hun mer enn antydet at NRK har hatt vansker med å følge med i tiden.
Dekningen blir låst i snevert mønster
Hellestveit mener NRKs grunnfortelling dominerer forståelsen av hva som skjer, hvorfor det skjer og hvem som er pådrivere.
– Dette låser dekningen, og kan gi inntrykk av en eller annen form for forutinntatthet, sa Hellestveit.
Forskeren tror imidlertid ikke dette er en bevisst politikk fra NRKs side. Hun har registrert at NRK-journalister har prøvd å trekke dekningen i en annen retning, men [de norske] kildene har ikke villet være med på det. Politikere, akademikere og representanter for humanitære organisasjoner holder seg alle trygt innenfor den utenrikspolitiske konsensus.
Hellestveit nevnte et eksempel fra Gaza-krigen som viser hvor ensidig framstillingen på NRK ofte blir. I løpet av 20 timers nyhets- og aktualitetsdekning fra krigen, var det ikke noen som diskuterte eller problematiserte Fatahs rolle. Selv om krigen ble utkjempet mellom Israel og Hamas, var Fatah-myndighetene på Vestbredden absolutt en sentral aktør. [Hellestveit nevnte det ikke, men det er godt kjent at Fatah-myndighetene ønsket at Hamas skulle få en kraftig knekk og aller helst bli nedkjempet under krigen.] I andre lands mediedekning var Fatahs rolle framme i bildet, påpekte Hellestveit.
Den norske konsensus blir en tvangstrøye. Hellestveit nevnte et eksempel fra sitt eget fagfelt, krigens rett. Hun har blant annet vært svært kritisk til Goldstone-rapporten, men har ikke våget å gå ut med sin kritikk. Hun fortalte at hun frykter slike utspill kunne blitt «misbrukt» [av Israel-venner som kunne ta hennes syn til inntekt?], men også at det ville hatt en omkostning [fordi det brøt med norsk konsensus som automatisk støtter Israel-kritikk og avviser nyanser?].
– Klagen fra den israelske ambassaden er ikke helt revet ut av luften, konkluderte Hellestveit.
Tok til seg ros
Etter en runde med oppklaringsspørsmål og debatt uttalte kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas seg til rådet.
– Det mest alvorlige i klagen [fra ambassaden] er påstanden om at NRK rent historisk har en egen Midtøsten-agenda. Det mener jeg både denne debatten og rapportene tilbakebeviser i overveldende grad, sa Bjerkaas. Han sa seg også glad for det han oppfattet som entydig ros fra Hellestveit til NRKs nyhetsjournalistikk. Det er riktig at spesielt Dagsrevyen fikk en del rosende omtale, og i stor grad ble fritatt fra den mer generelle kritikken som ble gitt til NRK-dekningen.
– Vi tar med oss utfordringen til å utvide perspektivet i program hvor det er anledning til å gå i dybden og i episoder med stor eksponering, sa Bjerkaas.
Indirekte kritikk stanset
ringkastingsrådet stakk hodet dypere ned i sanden enn kringkastingssjefen. Rådsleder May-Helen Molvær Grimstad prøvde i første omgang å få med seg rådet på følgende vedtak:
Nyhetsdekningen fra Israel-Palestina konflikten er i særstilling krevende ikke minst på grunn av sterke følelser hos publikum. Nettopp derfor er det viktig at man får fram tilstrekkelig bredde i nyhetsdekningen fra området. Positive nyhetssaker både fra palestinsk og israelsk side må ha en tydelig plass i dekningen.
– Jeg synes det er en indirekte kritikk av det NRK har gjort, kommenterte rådsmedlem Grethe G. Fossum.
– Et slikt forslag kan forstås som kritikk, istemte Frank Rossavik og flere andre rådsmedlemmer.
Rådet mener NRK er balanserte
lunsjpausen ble det formulert et alternativt forslag presentert av rådsmedlem Kjersti Thorbjørnsrud. Pål Morten Borgli fremmet Molvær Grimstads opprinnelige forslag, men dette fikk bare støtte fra 3 av 14 medlemmer.
Thorbjørnsruds forslag besto av tre punkter:
K-rådet viser til klagebrevet fra den israelske ambassaden. Rådet har gått grundig gjennom dekingen av Israel-Palestinak konflikten og vi mener at det ikke er grunnlag for å hevde at NRK har hatt en agenda i sin dekning. Vedtatt mot to stemmer.
K-rådet gir forøvrig NRK ros for balansert nyhetsdekning av konflikten. Vedtatt mot tre stemmer: Pål Morten Borgli, Kristoffer Kanestrøm og May-Helen Molvær Grimstad
K- rådet mener (…) det er viktig å etterstrebe en debatt med nyanser og bredde. Vedtatt enstemmig. [Ordlyden i dette siste punktet er ikke helt fullstendig.]
Tok selvkritikk
Før debatten kom i gang aviste utenrikssjef Knut Erik Holm alle hovedanklagene mot NRK, men tok selvkritikk på noen få områder. Han innrømmet blant annet at NRK kunne ha vært mer kritisk overfor de arabiske regimene og fulgt bedre med på de prosesser som har gått forut for opprørene vi har sett i en rekke land i vinter.
Det er påvist i en klage at en NRK-reporter omtalte den israelske regjeringen som høyreekstrem. Også her tok Holm selvkritikk. – Det burde ikke være gjort, sa Holm.
Resten av sitt innlegg brukte Holm til å forsvare sin arbeidsgiver og sine kollegaer. Han dro spesielt fram et klagebrev som han kritiserte sterkest.
– Det insinueres at NRK-medarbeiderne er jødehatere. Det finner meg ikke i, slo Holm fast.
Kvantitativ undersøkelse
ilde Thoresens fra NRKs analyseavdeling presenterte en kvantitativ kildeanalyse av 161 reportasjer, med til sammen 375 kilder fra de siste årene. Undersøkelsen avdekket at NRK i stor grad benytter norske kilder, i hovedsak eksperter og politikere. Det er ingen vesentlige avvik mellom andelen israelske (15 prosent) og palestinske kilder (16 prosent), men på palestinsk kilde er det flere direkte berørte eller øyenvitner som kommer til orde.
