MIFF skrev artikkelen Hvorfor norsk olje- og gassnæring trygt kan satse i Israel 20. mai. MIFF-medlem Sigve Bø fra Randaberg hadde uavhengig av denne artikkelen reagert på NTBs framstilling, og sendte 21. mai følgende spørsmål til NTB-journalist Nils-Inge Kruhaug: «Ser du har tatt fatt i en melding fra UD angående norsk involvering i Israel, og publisert en artikkel vedrørende saken den 15 mai. Vet du noe om når denne meldingen fra UD ble publisert?»
Kruhaugs svarmail er gjengitt i sin helhet som skjermbilde i toppen av denne artikkelen. Her opplyser journalisten at han selv har kontaktet utenriksdepartementet, og spør hvordan UD ser på «at norske selskap nå satser tungt innen olje- og gassindustrien i Israel». Kruhaug gjengir svaret fra Kjetil Elsebutangen i UDs kommunikasjonsenhet. Elsebutangen henviste til norske myndigheters generelle retningslinjer for aktivitet i omstridte havområder, og understreker at dette ikke gjelder spesifikt for Israel.
På dette grunnlaget skriver var det altså NTB og Kruhaug skrev sin ingress 15. mai: «Utenriksdepartementet advarer norske selskaper mot å engasjere seg i olje- og gassutvinning utenfor kysten av Israel.»
I brødteksten skrev Kruhaug:
Norge deler Libanons oppfatning om at havområdet er omstridt og avslo derfor i fjor en forespørsel om å bistå Israel i gassutvinningen.
UD går nå og»så ut med en advarsel til de norske selskapene som engasjerer seg i området.» (MIFFs utheving.)
Leser man NTBs artikkel fra 15. mai får man tydelig inntrykk av at hele den israelske offshore-satsningen er problematisk i øynene til norske myndigheter, og at UD nylig hadde kommet ut med en advarsel. Dette er fullstendig feilaktig.
«NTB la til egne kommentarer»
De siste årene har Israel funnet store forekomster av naturgass i Middelhavet i egen økonomisk sone. En liten del helt i nord, hvor det også kan være drivverdige felt, gjør Libanon krav på, men de store feltene som er under utvikling på israelsk side ligger mye lengre sør.
Allerede 20. mai påpekte MIFF at de store israelske funnene ligger langt borte fra omstridte områder. NTB nevnte ikke med et ord at den store israelske offshoresatsningen ligger i områder som ikke på noen måte er omstridt. Vi skrev:
Det er svært skadelig for norske interesser at UD (eller NTB?), i stedet for å helle olje på opprørt hav, gir inntrykk av at hele den israelske offshoresatsningen er problematisk.
Vår mistanke mot NTB viste seg å være høyst berettiget. Da vi kontrollerte NTBs opplysninger hos ministerråd Vebjørn Dysvik i den norske ambassaden i Tel Aviv svarte han:
Norge har ikke gått ut med en spesifikk advarsel vedrørende Israel. (…) NTB har lagt til egne kommentarer og vurderinger, som må stå for deres regning.
MIFFs konklusjon var klar 21. mai: Advarselen mot norsk offshore-engasjement er konstruert av nyhetsbyrået NTB, og er basert på retningslinjer skrevet før Israel fant gass.
NTB nekter å innrømme feil
Avisen Dagen konfronterte NTB med MIFFs opplysninger 22. mai.
– Vi har forholdt oss til det som framkommer i teksten, nemlig at dette er generelle retningslinjer, i dette tilfellet vinklet mot Israels offshoresatsing. Jeg kan ikke se at vi her har gjort noe galt, svarte Ole Kristian Bjellaanes, nyhetsredaktør i NTB.
Bjellaanes viste til at Libanoen oppfatter at Israel er aktive i omstridte havområder og hevdet MIFF «foreløpig bare har kommet med en ubekreftet påstand.»
– Eventuelt feilaktige opplysninger vil imidlertid bli rettet dersom slike kan påvises, sa NTB-redaktøren.
UD bekrefter MIFFs versjon
Det framkom ikke tydelig i Dagens artikkel fra 22. mai at påstandene mot NTB ikke kom fra MIFF, men fra ministerråd Dysvik i Tel Aviv. Men 1. juni fikk Dagen faktaene til MIFF bekreftet fra Dysvik.
– Det er riktig som det fremkommer i MIFFs artikkel at den norske regjering ikke har gått ut med et spesifikt varsel for Israel, skriver Dysvik.
– Inntrykket som ble skapt av NTBs artikkel var feil, ettersom politikken det refereres til, gjelder hele verden og ble etablert for flere år siden, legger han til. «Dysvik bekrefter dermed det som er hovedpoenget i MIFF-artikkelen,» konkluderer Stein Gudvangen, journalist i Dagen.
NTBs nyhetsredaktør nekter imidlertid å ta selvkritikk.
– Jeg ser ingen grunn til å ta selvkritikk og går ikke god for påstanden om at det er skapt et feilaktig inntrykk. Vi har selv sjekket dette med UD, og det er ingen derfra som har henvendt seg til oss med krav om beriktigelse, svarer Bjellaanes. Dysvik påpekte i sin kommentar til Dagen at de generelle retningslinjene for aktivitet i omstridte havområder gjelder også for det omstridte havområde utenfor Israel og Libanon. Bjellaanes virker ute av stand til å erkjenne at nyhetsbyrået hans har laget en artikkel hvor det feilaktig gis inntrykk av at hele den israelske offshoresatsningen er omstridt.
Dagens journalist avslutter med et spørsmål til NTB-redaktøren.
– Hvorfor finner NTB grunn til å framheve Israel i en slik sammenheng der det er snakk om generelle råd for alle verdens land? Vil ikke dette lett kunne oppfattes som søkt?
– Dette er ikke søkt. I denne sammenhengen handler det om Israel, og problemstillingen er relevant, svarer Bjellaanes.
Vi ser fram til NTBs føljetong som advarer mot norsk engasjement i alle lands havområder som har små eller store konflikter om maritime grenser. Slike konflikter er ekstremt vanlige, inkludert konflikten mellom USA og Canada om Beauforthavet. Kruhaugs neste artikkel blir nok: «UD advarer mot norsk oljesatsing i USA.»
Eller kanskje ikke? Kanskje det ikke er en relevant problemstilling? Det ville kanskje bli litt søkt?
Sigve Bøs svar til Kruhaug
Da Bø hadde mottatt svaret fra Kruhaug, sendte han slikt svar:
Takk for grei tilbakemelding på min forespørsel.
Men dessverre må jeg konstatere at der er en mangelfull sammenheng mellom svaret fra Kjetil Elsebutangen og den artikkelen du har publisert. Din artikkel fokuserer på det uavklarte området. De store gassfunnene som nå er på vei til å settes i produksjon er der ikke strid om. Vi trenger ikke gå lenger enn til Wikipedia for å finne Libanons uttalser til FN om det aktuelle området.
“In August 2010, Lebanon submitted to the United Nations its official view regarding the maritime border, indicating that it considered the Tamar and Leviathan gas fields to be outside Lebanese territory (though it indicated other prospective fields in the region may be within Lebanese territory). The US expressed support for the Lebanon proposal.[9]”
Dermed er din referanse om at Dette er skammelig brudd på internasjonal lov og et angrep på Libanons suverenitet en formidling som skaper et feil inntrykk av situasjonen og det dreier forståelsen mot at Israel overkjører Libanon og at norske selskaper langt på vei deltar i samme aktivitet. Distinksjonene mangler i din artikkel.
Jeg regner med at dette er utilsiktet formidling fra din og NTBs side og at det skapte inntrykket vil bli rettet opp med det første.
Hittil har NTB nektet å rette opp. Bø har ikke mottatt noe svar fra Kruhaug, får MIFF opplyst mandag ettermiddag.
