Mandag 18. mai kommenterte MIFF konspirasjonsteorien til Fredrik Græsvik. TV2s utenrikskorrespondent hevdet «Israel-Palestina konflikten har lagt grunnlaget for en rekke andre konflikter, som for eksempel Afghanistan».
I MIFFs artikkel viste vi også et skjermdump fra Græsviks Facebook-side, hvor han 15. mai viste bilder av et hyggelig møte med Hamas-lederen Ismail Haniyeh i en moské i Gaza. I debatten under bildet har Græsvik kommentert den israelske sikkerhetsbarrieren på Vestbredden slik:
«Muren rundt Betlehem ruver som en endeløs gravsten over alle fredssamtaler.»
Muren i Betlehems-området ble i hovedsak bygget i perioden 2004-2006.
Faktasjekk
Israel og palestinske selvstyremyndigheter førte intensive fredssamtaler fra desember 2006 til september 2008. Statsminister Ehud Olmert og PA-president Mahmoud Abbas møtte hverandre 36 ganger i denne perioden, i tillegg til omfattende samtaler på lavere nivå. I november 2007 ble det arrangert en stor internasjonal konferanse i Annapolis, USA.
Fra november 2009 innførte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en ti måneder lang delvis byggestans i bosetninger på Vestbredden. Etter mange indirekte samtaler med USA som mekler i byggestansperioden, gikk palestinske myndigheter til slutt med på direkte samtaler for en kort periode i september 2010. Samtalene brøt sammen, blant annet etter at palestinernes statsminister Salam Fayyad nektet å godta et møtereferat hvor formuleringen «to stater for to folk» var benyttet.
Fra juli 2013 til april 2014 var det igjen intensive fredssamtaler mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene.
I tillegg til disse høyt profilerte prosessene, er det etterhvert blitt kjent en rekke andre samtaler og fredsinitiativ som har pågått i perioden.
Muren i Betlehems-området bidro til å stanse, om ikke gravlegge, den andre intifadaen. Fredssamtaler har den med all tydelighet ikke gravlagt.
Det er også verdt å nevne at muren ikke går «rundt Betlehem», slik Græsvik formulerer seg. Utdanningsdirektoratet gjorde den samme feilen ved norskeksamen i 2014. Græsvik burde absolutt ha som mål å sikte høyere i presisjon enn direktoratets tre hundre ansatte.